Mindre grad av nytteløs kreftbehandling med bedre kommunikasjon

Tonje Lundeby

Bedre kommunikasjon rundt dårlige nyheter gir ikke bare tryggere pasienter, men kan også føre til mindre grad av nytteløs behandling, mener forsker Tonje Lundeby. 

«Jeg har ikke blitt forespeilet noe annet enn at jeg kunne bli litt svimmel. Om det kan komme noe på sikt, er det ingen som har sagt. (...) Jeg lurer på hva jeg kan forvente. Har dette noen langsiktige konsekvenser jeg ikke kjenner til?»

Slik svarte en norsk pasient med hjernemetastaser da hun deltok i en intervjuundersøkelse der formålet blant annet var å kartlegge hvordan pasientene opplevde å ha blitt informert. 

– Svaret er et typisk eksempel på hva som kan skje når kommunikasjonen mellom lege og pasient er mangelfull. Pasienten kan ha fått for lite informasjon, eller for lite tilpasset informasjon, og ikke spurt legen om mer. Eller hun kan ha fått mye informasjon, men uten å ha fått med seg alt. Det er derfor det er viktig at leger forsikrer seg om at pasienten forstår hva som blir sagt, og oppfordrer pasienten til å spørre om ting han eller hun lurer på, sier Tonje Lundeby, forsker ved Kreftavdelingen ved Oslo universitetssykehus. Hun er også daglig leder for  European Palliative Care Research Centre (PRC).

Pasienten skal involveres

Under den store kreftkonferansen Onkologisk Forum på Gardermoen før helgen var Lundeby en av foredragsholderne med temaet: «Pasientkommunikasjon —informasjonsgiving og formidling av alvorlige nyheter.»

Her i landet er det et mål at «kreftpasienter skal bli godt ivaretatt gjennom hele pasientforløpet og ha tilgang på god informasjon om sykdom, behandling og mulige seneffekter» (Stortingsmelding nr 14/ 2019 -2021)

Det heter videre at «pasienter skal kunne medvirke aktivt i beslutninger om egen behandling og oppfølging»

– Men dette krever at pasienten forstår informasjonen som gis. Og her er det selvsagt store variasjoner. Noen har mye kunnskap om egen sykdom og behandling, men mange har det ikke. Informasjonen må tilpasses pasientens kunnskapsnivå. Under en legekonsultasjon der man vet at det kan komme dårlige nyheter, er det også vanlig at pasienten er stresset, og da er det ikke alltid lett å få med seg alt, sier Lundeby.

Hun sier 80 prosent av klagesakene til pasient- og brukerombud handler om mangelfull informasjon - at pasienten mener å ikke ha blitt godt nok informert. Observasjoner tyder på at store mengder informasjon blir gitt, så her er det altså et sprik i oppfatningen.

Noe man kan lære seg

– Å formidle alvorlige nyheter er ekstra utfordrende, og kan for mange leger føles vanskelig. Det er gjort mange studier internasjonalt på dette temaet, og ingenting tyder på at Norge ligger etter andre land. Praksis er bare ulik fra land til land, og selvsagt fra lege til lege, sier Lundeby. 

- Det å  formidle alvorlige nyheter er noe man kan lære seg, øve seg på slik at man blir bedre.  Og det finnes kunnskapsbaserte modeller for hvordan man kan gå fram, sier Lundeby.

Hun viser til, og anbefaler, den såkalte SPIKES-modellen

Tar det lengre tid?

Mange vil kanskje tenke at dette blir tidkrevende i en travel sykehushverdag? Er en slik samtalemodell forenlig med å bruke tre kvarter?

– En samtale lagt opp etter denne malen skal ikke ta lengre tid. Man vil snarere kunne spare tid. Og fordelen er ikke bare at pasienten føler seg ivaretatt og involvert, men en slik framgangsmåte har også positive kliniske utslag - blant annet i form av høyere livskvalitet, bedre mestring og mindre bekymring hos pasienter - og dessuten lavere grad av depresjon hos pårørerende.

Mindre nytteløs behandlling

– Og forskning viser at man får ned graden av nytteløs behandling når pasienten får riktig informasjon og blir satt i stand til å ta beslutninger. Vi vet jo at det foregår mye overbehandling - man gir kanskje cellegift fordi pasienten ønsker å prøve «alt», og for ikke å frata pasienten alt håp. Mens behandling i endel tilfeller kan gjøre vondt verre, ha store bivirkninger som det hadde vært bedre at en pasient med langt framskreden sykdom hadde sluppet. Så slike forhold er også viktige å informere om og involvere pasienten og pårørende i, sier Tonje Lundeby.

SPIKES-modellen

S = setting:

  • Sørg for at samtalen med pasienten foregår i en privat og uforstyrret setting, der både pasienten og eventuelle pårørende som er tilstede er rimelig bekveme og føler seg godt ivaretatt.

P = perception:

  •  Kartlegg hva som er pasientens eller pårørendes oppfatning av situasjonen
  • Hva slags info har de fått?
  • Hvilke tanker har pasienten om diagnose/bilderesultater etc?

I = invitation:

  •  Forhør deg om det er spesielle ting pasienten og pårørende ønsker svar på.  Pasienten inviteres til å «eie» informasjonen - hva og når. 
  • Legen kan f. eks si: 

    «Jeg har bilderesultatene klare, skal vi gå igjennom de sammen nå med en gang?»

    «Hva slags informasjon trenger dere av meg nå for å planlegge fremover?»

K = knowledge:

  • Gi kunnskap og informasjon tilpasset pasientens/pårørendes ønsker
  • Begrens mengden - hovedpunkt først, deretter detaljer
    Begrens vanskelighetsgraden: 
    Ikke bruk vanskelige ord som ondartet, malignt, tumor, linje, kjemoterapi etc.Si heller: «Kreften har dessverre spredd seg».

E = empathy:

  •  Vær stille først (noen anbefaler opptil 10 sek)
  • Forhold deg til pasientens emosjonelle respons
  • Ikke bruk pyntesetning
  • Gi verbal/ non-verbal støtte
  • Gi ALDRI falske forhåpninger eller bagatelliser.

Si f. eks: «Jeg ser at dette ikke var svaret du håpet på.» «Jeg skulle ønske jeg hadde bedre nyheter.» Til barn som er med: «Det er tøft å se mamma sånn her?»

S = summary:

Legg strategi for videre handling sammen.

  • Plan for hva som skal skje = best mot usikkerhet
  • Summer opp og sjekk forståelse

Eksempel:

«Vi må snakke litt om veien videre. Sånn som jeg ser det nå er det to ulike muligheter... vil du at jeg skal fortelle litt om de og så kan vi sammen diskutere hva som er best for deg?»

og:

«Jeg vet ikke om jeg fikk forklart dette på en god måte. Det er derfor fint om du kan fortelle hva du sitter igjen med.»

Redaksjon

Kristian Lund
Adm. direktør, sjefredaktør
E-mail:  kristian@medicinsketidsskrifter.dk
Mobil: +45 20 29 45 90

Nina Vedel-Petersen
Sjefredaktør og partner
E-mail: nina@medicinsketidsskrifter.dk
Mobil: +45 20 74 82 95

Helle Torpegaard
Redaksjonssjef
E-mail: helle@medicinsketidsskrifter.dk

Anne Mette Steen-Andersen
Vitenskapelig redaktør
E-mail: amsa@medicinsketidsskrifter.dk

 

Kommersiell

Benjamin Müller
Kommersiell leder
benjamin@medicinsketidsskrifter.dk

Marianne Østergaard Petersen
Nordisk annonseringsdirektør
benjamin@medicinsketidsskrifter.dk

Malene Laursen
Reklamekonsulent
malene@medicinsketidsskrifter.dk

 

 

Informasjon

Annonser

Personvern

Bruk av cookies

Redaksjon

Kristian Lund
Adm. direktør, sjefredaktør
E-mail:  kristian@medicinsketidsskrifter.dk
Mobil: +45 20 29 45 90

Nina Vedel-Petersen
Sjefredaktør og partner
E-mail: nina@medicinsketidsskrifter.dk
Mobil: +45 20 74 82 95

Helle Torpegaard
Redaksjonssjef
E-mail: helle@medicinsketidsskrifter.dk

Anne Mette Steen-Andersen
Vitenskapelig redaktør
E-mail: amsa@medicinsketidsskrifter.dk

Kommersiell

Benjamin Müller
Kommersiell leder
benjamin@medicinsketidsskrifter.dk

Marianne Østergaard Petersen
Nordisk annonseringsdirektør
benjamin@medicinsketidsskrifter.dk

Malene Laursen
Reklamekonsulent
malene@medicinsketidsskrifter.dk

 

Informasjon

Annonser

Personvern

Bruk av cookies