Overvektige innvandrerkvinner mer utsatt for brystkreft

Sørasiatiske innvandrerkvinner med ugunstig metabolsk profil, inkludert overvekt, har langt høyere risiko for brystkreft sammenlignet med vesteuropeiske kvinner med tilsvarende ugunstig profil.

Dette kommer fram i en ny, omfattende  studie, Oslo Ethnic Breast Cancer study, som nylig ble publisert i Acta Oncologica.

Det viste seg at blant kvinner med overvekt, ugunstige lipidverdier og høyt blodtrykk, var andelen som utviklet brystkreft 2,3 ganger høyere hos kvinner fra Sør-Asia bosatt i Norge (i hovedsak fra Pakistan og India), sammenlignet med vesteuropeiske kvinner (referansebefolkningsgruppe).

- Det er kjent at innvandrere som flytter fra et land med lav brystkreftforekomst til et land med høy forekomst, øker sin risiko for denne kreftsykdommen. Men mer enn 30 år etter at immigrasjonen startet til Norge, har det fortsatt vært uklart i hvilken grad metabolske faktorer og etniske forskjeller påvirker utvikling og behandling av brystkreft. Nå vet vi litt mer - vi ser at metabolske faktorer synes å påvirke sørasiatiske kvinner mer - i forhold til risiko for brystkreft- enn hos andre grupper innvandrerkvinner og hos etnisk norske/vesteuropeiske kvinner, sier førsteforfatter Trygve Lofterød. Han arbeider som brystonkolog ved Avdeling for Kreftbehandling, Oslo Universitetssykehus.

Trenger ekstra oppmerksomhet

Lofterød mener at man i primærhelsetjenesten bør være ekstra oppmerksom på denne gruppen: Pakistanske og indiske kvinner med flere ugunstige metabolske faktorer :

- Disse ser ut til å være mer sårbare for brystkreftutvikling, og i en tidligere alder enn vestlige kvinner. Vi ser av vår studie at de tenderer til en mer aggressiv type brystkreft, såkalt trippel-negativ brystkreft, også når vi justerer for alder. Kanskje bør denne gruppen kvinner vurderes for tidligere inklusjon i mammografiprogrammet, altså før de er fylt 50, sier Lofterød.

Oslo Ethnic Breast Cancer study baserer seg på kvinner som deltok i tre helseundersøkelser i Oslo (HUBRO, innvandrer-HUBRO og Mosjon på Romsås) på tidlig 2000-tallet. Totalt 13 802 kvinner i alderen 20-75 år ble fulgt frem til avslutning i 2018. 

I studien ble det definert fire pre-diagnostiske ugunstige metabolske faktorer (over median kroppsmasseindeks (>24,6 kg/m2), midje:hofte-forhold (>0,79), triglyserid:HDL-kolesterol-forhold (>0,73) og blodtrykk (>96,5 mmHg )), som ble kombinert for å definere tre metabolske profiler.

Totalt 557 kvinner utviklet invasiv brystkreft i løpet av gjennomsnittlig 16,5 år oppfølging. Det ble innhentet detaljert klinisk informasjon hos kvinnene som utviklet brystkreft. Det viste seg at de med etnisk minoritetsbakgrunn - sammenlignet med de vesteuropeiske kvinnene, hadde høyere risiko for å få trippelnegativ brystkreft (OR 2,11, 95 % KI 0,97-4,61).  

Fullførte ikke behandling

Undersøkelsen viste dessuten at innvandrerkvinner i mindre grad enn etnisk norske pasienter fullførte adjuvant cellegiftbehandling.

- Hvorfor færre kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn fullfører adjuvant cellegift vet vi foreløpig ikke. Det kan være flere årsaker, som for eksempel forskjellig opplevelse av behandlingsbivirkninger, suboptimal kommunikasjon mellom pasient og lege, eller mangelfull sosial støtte og forståelse på hjemmebane.  Men vi fant ingen forskjeller etter etnisitet  når det gjaldt legers beslutninger om planlagt brystkreftbehandling. Det skulle selvfølgelig bare mangle, men det er likevel betryggende å se at alle, uavhengig av etnisitet, tilbys best mulig behandling i et offentlig helsevesen,  sier Lofterød.

Totalt sett lavere risiko

Etniske minoritetskvinner som deltok i undersøkelsen var delt inn i tre underkategorier: 1) Sør-Asia 2) Midtøsten/Nord-Afrika og 3) All annen ikke-vestlig opprinnelse, bl a Øst-Europa).

Det var bare i gruppen sørasiatiske, dvs i hovedsak pakistanske og indiske kvinner, at man så den forhøyede risikoen for brystkreft blant de med ugunstig metabolsk profil.  I de to andre kategoriene innvandrerkvinner fant man ingen økt risiko for brystkreft sammenlignet med norske/vesteuropeiske  blant de med fire ugunstige metabolske faktorer.

Blant kvinner med en gunstigere metabolsk profil, var brystkreftrisikoen lavere hos innvandrerkvinner sammenliknet med etnisk norske/vesteuropeiske kvinner.  

Fedme og brystkreft

Forskerne i studien viser til at biologiske mekanismer som knytter fedme til utvikling av brystkreft blant annet involverer insulinresistens, oksidativt stress og en lavgradig kronisk betennelse. En studie publisert i Front. Oncol. 2019 hadde fokus på dette. 

Til tross for at overvekt og flere livsstilsrelaterte sykdommer er mer vanlig blant innvandrerkvinner i Norge, ble en livslang brystkreftrisiko nylig observert ( Int. J Cancer, 2017) å være lavere hos de ikke-vestlige innvandrerkvinnene sammenlignet med de etnisk norske kvinnene.  Imidlertid viste en meta-analyse publisert i Lancet for noen år tilbake at fedme og brystkreftrisiko kan variere i forhold til etnisitet, noe også denne nye norske studien bekrefter. 

Flere studier

Trygve Lofterød understreker at det er behov for flere og større studier når det gjelder etniske minoriteter, metabolske faktorer og utvikling av brystkreft.

- Dessuten trenger vi lenger oppfølging for å undersøke en eventuell assosiasjon mellom etnisitet  og overlevelse, sier han.