Høyere daglige stråledoser gir mer skånsom behandling av brystkreft

Hver stråledose er litt høyere, og samtidig er den totale stråledosen redusert og behandlingstiden kuttet ned fra fem til tre uker. Det gir mindre ubehag og kortere sykefravær for pasienter med lymfeknutepositiv brystkreft.

Resultatene er hentet fra den nye, internasjonale Skagen 1-studien med norsk deltakelse.

- Denne praksisen er mer skånsom for kvinnen, samtidig som den ikke fører ikke til større risiko for tilbakefall, sier overlege Ingvil Mjaaland ved stråleterapiseksjonen ved Stavanger universitetssykehus. Hun er en av forskerne bak Skagen 1-studien der resultatene ble presentert som «late breaking news» på ESTRO-konferansen i København, mai 2022. 

Av de 2921 pasientene i Skagen 1-studien var 458 fra Norge, nærmere bestemt fra Tromsø, Kristiansand og Stavanger.

Gunstig også ved høyere risiko

Mens tidligere studier (123) har vist at tre ukers stråleterapi med høyere enkeltdoser mot brystet alene gir gode resultater ved lavrisiko brystkreft, viser den siste studien at såkalt hypofraksjonering også er gunstig ved brystkreft med høyere risiko og indikasjon for stråling også mot de regionale lymfeknutestasjonene.

Hypofraksjonering vil si at antallet strålefraksjoner reduseres. Mens standarden tidligere var 25 behandlinger over fem uker, gis det nå 15 behandlinger over tre uker til de aktuelle pasientene. Til gjengjeld økes stråledosen per fraksjon – fra 2 Gy til 2,67 Gy. Samtidig reduseres totaldosen til 40 Gy med den nye metoden, mot tidligere 50 Gy. 

I Skagen 1-studien er nesten 3000 pasienter fulgt gjennom seks år. De hadde større svulster i brystet enn i de tidligere studiene, og i mange tilfeller spredning til lymfeknuter, men ikke til andre organer.

- Siden området som må bestråles inkluderer mer vev, var det en viss skepsis – ville de høyere dosene være farlige? En typisk seneffekt etter stråling mot brystet og armhulen er lymfødem i armen på samme side som brystkreften. Armen blir stiv, hoven og vond, og livskvaliteten kan bli nedsatt. Men det viste seg at risikoen for lymfødem etter tre år ikke er høyere enn med den tidligere standardbehandlingen, sier Ingvil Mjaaland.

God samfunnsøkonomi

Ingvil Mjaaland forteller videre at man med tre ukers behandling fant lavere forekomst av akutte strålereaksjoner – det vil si rød, hoven hud som ved solbrenthet, enn med standardbehandling.

De entydige, gode resultatene fra denne studien har, sammenholdt med tidligere studier fra Storbritannia og Canada, ført til at den nye strålebehandlingspraksisen allerede er innført som standard i hele Norge. Samfunnsøkonomisk er dette gunstig.

- Kvinnene kommer raskere tilbake i jobb. Og strålemaskinene blir bedre utnyttet. Men for sykehusene er ikke den økonomiske gevinsten så tydelig. Det tar like lang tid å planlegge et behandlingsforløp på tre uker som på fem uker. Inntekten for tre uker er mindre, men de siste årene har helsemyndighetene økt refusjonen noe for planleggingen. Det hjelper, sier Ingvil Mjaaland.

Stavangermodellen

At Stavanger er blitt invitert med i de store strålestudiene, ledet av Birgitte V. Offersen ved Århus Universitetshospital, har å gjøre med at man i Stavanger utviklet en metode for pustekontrollert strålebehandling i dyp innpust ved venstresidig brystkreft. Metoden blir ofte referert til som «Stavanger-modellen».

- Når pasienten puster dypt inn, skyves hjertet bakover og nedover. Både hjertet og venstre lunge beskyttes i større grad for strålingen. Denne metoden er blitt innført ved mange andre stråleterapisentre i Norge og i Danmark, og internasjonalt har vår forskning på pustekontrollert strålebehandling vært en døråpner. Vi er blitt invitert med i mange viktige forskningsprosjekter, sier Ingvil Mjaaland.

Blant disse er en studie der en ser på om kvinner over 60 år med lavrisiko brystkreft rett og slett kan slippe stråling etter brystbevarende operasjon. Også denne studien er ledet av Birgitte Offersen i Århus. Hypotesen er at ingen stråleterapi hos utvalgte pasienter ikke medfører økt risiko for tilbakefall etter fem år.

-Her har vi ingen resultater så langt, sier Ingvil Mjaaland.

I Norge deltar Tromsø, Bodø, Ålesund, Bergen, Stavanger, Kristiansand og OUS. I februar 2022 var totalt 69 norske pasienter inkludert.

Stråling i én uke

I en annen studie følger Stavanger Universitetssykehus opp pasienter med lavrisiko brystkreft som i begynnelsen av COVID-19 pandemien fikk strålebehandling etter brystbevarende operasjon gitt med fem behandlinger over bare én uke.

- Dette var noe som nærmest tvang seg fram helt i begynnelsen av pandemien. Vi visste jo ikke hvor lenge vi kunne holde åpent. Disse kvinnene blir fulgt opp klinisk. Så langt har vi ingen resultater fra vårt sykehus. Men behandlingen har vært testet ut i en stor britisk studie med mer enn 4000 pasienter og har etter 6 års oppfølging vist seg å være både trygg og effektiv og vil snart bli innført som et tilbud til lavrisiko brystkreftpasienter i Norge, sier Ingvil Mjaaland.

Hun sammenfatter tanken bak de ulike, aktuelle forskningsprosjektene.

-Det gjelder å finne en balanse. Vi må gi nok stråling til at den dødelige sykdommen helbredes. Men ikke mer enn nødvendig for i størst mulig grad å unngå skader på friskt vev. Vi ønsker å korte ned behandlingstiden slik at kvinnene kan vende raskere tilbake til sitt normale liv.