AKT-hemmer fordobler PFS hos alvorlig syke brystkreftpasienter

SABCS: Når AKT-hemmeren capivasertib kombineres med fulvestrant, fordobles den progresjonsfrie overlevelsen (PFS) hos pasienter med ER+, HER2-negativ brystkreft, som er progrediert på aromatasehemmer, sammenlignet med utelukkende fulvestrant. 

Dette viser resultater av fase III-forsøket CAPItello-291, som ble presentert på SABCS 2022 (abstract #GS3-04). 

Deltakere behandlet med capivasertib pluss fulvestrant hadde en median PFS på 7,2 måneder, sammenliknet med 3,6 måneder hos deltakere behandlet med placebo pluss fulvestrant. 

Dette svarer til en 40 prosent lavere risiko for progresjon blant kvinnene som fikk capivasertib pluss fulvestrant. Den objektive responsraten (ORR) var 22,9 prosent blant kvinnene som ble behandlet med capivasertib pluss fulvestrant sammenlignet med 12,2 prosent for kvinner behandlet med placebo pluss fulvestrant.   

Muligens kan resultatene bli praksisendrende, selv om det ikke finnes modne data for samlet overlevelse (OS) - da det foreløpig mangler en effektiv behandling for pasienter som er progrediert på aromatasehemmer.

Bivirkninger kan bli avgjørende 

Capivasertib hemmer som kjent AKT-signalveien, hvor også PI3K-proteinet er involvert. I 2019 godkjente den amerikanske legemiddelmyndigheten (FDA) PI3K-hemmeren Piqray (alpelisib) for behandling av PI3K-mutert brystkreft.  

Behandling med alpelisib kan gi bivirkninger som diare, utslett, hyperglykjemi og i noen tilfeller interstitiale lungesygdommer (ILD, red.). 

Spørsmålet er nå om det nye legemiddelet er effektivt - og ikke forbundet med stor risiko for alvorlige bivirkninger.

De mest alminnelige grad 3+ bivirkningene hos kvinner behandlet med capivasertib og fulvestrant var utslett (12,1 prosent), diare (9,3 prosent) og hypoglykjemi (2,3 prosent). Inkluderes alle grader av bivirkningene, var diare (72,4 prosent), utslett (38,0 prosent) og kvalme (34,6 prosent) de mest alminnelige bivirkningene. 

Bivirkningsfrekvensen var markant høyere i kombinasjonsterapiarmen enn i monterapiarmen.  

Men PFS-resultatet viser at kvinnene fikk behandling med capivasertib i en ganske lang periode, og at det kun var 13 prosent av pasientene som droppet ut av behandlingen på grunn av bivirkninger.

Umodne OS-data 

CAPItello-291 inkluderte 708 pasienter med ER+, HER2-negativ brystkreft, som hadde opplevd tilbakefall eller progresjon under eller etter aromatasehemmerbehandlingen - med eller uten en CDK4/6-hemmer og opp til én linje kjemoterapi for fremskreden sykdom. 

Studiens primære endepunkter var PFS i den samlede pasientpopulasjonen, samt PFS i en undergruppe hvor tumorene hadde endringer i AKT-signalveien – som tilfellet var for 41 prosent av deltakerne i studien.  

Blant deltakerne med endringer i AKT-signalveien, som ble behandlet med capivasertib pluss fulvestrant, var median-PFS 7,3 måneder og ORR på 28,8 prosent. Blant de som opplevde endringer i AKT-signalveien og som ble behandlet med placebo pluss fulvestrant, var median-PFS 3,1 måneder og ORR på 9,7 prosent.  

Data for samlet overlevelse er ennå ikke modne.