Skip to main content

Norske data sår tvil om nytten ved brystkreftscreening

Per Henrik Zahl

En studie på norske data sår tvil om nytten ved brystkreftscreening - og flere tidligere studier har vist det samme: Effekten av mammografiprogrammer er fallende, og høyst usikker. Fordi behandlingen av kreft er blitt mye bedre, mener forskere.

– Det finnes ikke gode vitenskapelige bevis på at mammografiscreeninger forlenger livet. Det er aldri noen som lever lenger av å gå til mammografi, sier forsker ved Folkehelseinstituttet Per Henrik Zahl. Han har vært blant de kritiske røstene når det gjelder mammografi, som var et omstridt folkehelsetiltak helt fra starten, da det ble innført for 25 år siden - og ble landsdekkende for 19 år siden.

Problemet med mammografi er at det medfører overdiagnostisering og dermed overbehandling. Dette har en stor kostnad, både menneskelig sett og økonomisk, for samfunnet, mener Zahl. 

– Ved mammografiundersøkelser finner man for det første mange små celleforandringer i melkegangene, såkalte DCIS, (duktalt carcinoma in situ). Dette ble tidligere omtalt som forstadier til brystkreft. Jo flere slike som fjernes kirurgisk, jo mer brystkreft blir det. Derfor er dette lite trolig forstadier. Disse ville ikke blitt oppdaget av kvinnene om de ikke hadde gått til mammografi.

1000 unødig behandlet i året

Zahl sier at overdiagnostikk handler også om diagnostikk av små svulster som ser ut som kreft, men som ikke vokser og sprer seg, eller som går over av seg selv.

I en artikkel forfattet av bl.a. Zahl fra 2019, publisert i International Journal of Cancer, vises det at minst 1000 kvinner hvert år blir overdiagnostisert (inkludert DCIS), og dermed unødig behandlet, i Norge. Halvparten eller mer av det som oppdages ved mammografi er overdiagnostikk, sier Zahl. Og fordi teknologien blir stadig bedre, oppdages flere små kuler enn før - og som det ikke er mulig for kvinnene selv å kjenne.

– Men hvordan kan man vite hvilke kuler som utvikler seg til kreft, og hvilke som forblir ufarlige eller forsvinner av seg selv?- Det beste er å ikke lete etter dem. Mange kvinner med DCIS i USA velger ingen behandling. De venter og ser det an. Dette kalles «watchful waiting» og er vanlig ved lavgradig prostatakreft. Det kommer sikkert for mange typer brystkreft også.

Stor psykisk belastning

Zahl minner om at mammografiscreening i seg selv er en stor psykisk belastning for kvinnene. Mange falske positive mammografier skaper stor angst i befolkningen.  I tillegg kommer den psykiske belastningen hos alle dem som er overdiagnostisert.

– Mye av brystkreftbehandlingen er i seg selv skadelig, f eks strålebehandling, som påfører mange pasienter hjerteproblemer og en for tidlig død, sier han.

Hans konklusjon er at andelen kvinner som blir overdiagnostisert ved mammografi er voksende og at fordelene i form av redusert brystkreftdødelighet blir mindre og mindre ettersom behandlingen blir bedre.

– Forholdet mellom ulemper og fordeler tipper mer og mer i disfavør av mammografiscreening, sier Zahl. Han understreker at kvinner alltid bør oppsøke lege og ta mammografi når de oppdager en ny kul.

– Ikke gunstig for screeningprogrammene

Forsker Henrik Støvring ved Aarhus Universitet, som ledet den dansk/norske studien nylig publisert i European Journal of Public Health, bemerker at resultatet ikke er gunstig for screeningsprogrammene.

– Kvinnene som inviteres til screening lever lenger fordi alle brystkreftpasienter lever lenger, og fordi vi har fått bedre medisiner, mer effektiv cellegift, og fordi vi nå har kreftbehandlingsveier, som betyr at helsevesenet reagerer raskere enn det gjorde tiår siden, sier Henrik Støvring i Aarhus Universitets omtale av resultatene.

Forskerne analyserte 10 580 brystkreftdødsfall blant norske kvinner i alderen 50 til 75 år. Deres konklusjon er at effekten av screening er fallende, og har en kostnad som ikke står i forhold til ulempene:

Studien viser at det i 1996 var nødvendig å invitere 731 kvinner for å unngå ett enkelt brystkreftdødsfall i Norge. Man må invitere minst 1364 og trolig rundt 3500 for å oppnå samme resultat i 2016.

– Bør utvides og persontilpasses mer

Solveig Hofvind ved Kreftregisteret er leder for det norske mammografiprogrammet. Hun mener mye taler for at mammografiprogrammet bør utvides i stedet for å avskaffes, men bli mer persontilpasset:

– Det er ikke noen nye eller overraskende funn i denne danske studien, gitt de svakhetene studien har. Vi vet at mammografiscreening har fordeler og ulemper, og prisen for å redde kvinner fra å dø av brystkreft, og gi kreftoverleverne er godt liv, er kanskje at noen blir overdiagnostisert og kanskje overbehandlet.

Hofvind minner om at det er ikke mulig på diagnosetidspunktet å se hvilke svulster som er ufarlige og hvilke som kan utvikle seg til kreft.

– Omfanget må derfor beregnes, og anslagene er svært usikre.

Hun sier Kreftregisteret jobber kontinuerlig med å kommunisere fordeler og ulemper ved deltakelse i screeningprogrammet, slik at kvinnene som inviteres har mulighet til å ta informert valg.

– Organisert mammografiscreening i en gitt aldersgruppe er i dag anbefalt av nasjonale og internasjonale helsemyndigheter, som har vurdert fordelene ved på delta som større enn ulempene. 

Og kunnskapsgrunnlaget tilsier utvidelse av aldersgruppene, sier Hofvind:  Nye EU-retningslinjer anbefaler nå mammografiscreening fra 45 til 74 år, og med mer persontilpasset tilbud, som å vurdere spesifikk diagnostikk for kvinner med tette bryster. 

– Dette er jo veldig spennende og kan bidra til å redusere ulempene og øke fordelene ved å delta i organisert screening, sier Solveig Hofvind.

Redaksjon

Bo Karl Christensen
Nordisk redaksjonssjef
E-mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Journalister

Aud Dalsegg
Bjørg Aftret
Marit Aaby Vebenstad
Agnethe Weisser

Kommersiell

Malene Laursen
Annonsekonsulent
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.