Tecentriq uten suksess i nytt brystkreftstudie

Legemiddelet Tecentriq (atezolizumab) - i kombinasjon med kjemoterapimiddelet Paclitaxel - gir ikke bedre resultater enn placebo og Paclitaxel i førstelinjebehandlingen av trippel negativ og PD-L1-positiv metastatisk brystkreft.

Kombinasjonen av PD-L1-hemmeren Tecentriq og et kjemoterapipreparat - nab-paclitaxel - er godkjent over hele verden, som førstelinjebehandling for pasienter med denne svært alvorlige krefttypen. Godkjennelsen baserer seg særlig på IMpassion-130-studien. Her blir det vist at bruk av Tecentriq - sammen med kjemoterapimiddelet nab-paclitaxel - hadde en positiv effekt på progresjonsfri og generell overlevelse.

I oppfølgingsstudien IMpassion-131 klarte man derimot ikke å gjenskape de positive effektene av å kombinere Tecentriq med cytostatikumet paclictaxel. Studien viste derimot en negativ trend for det sekundære endepunktet, nemlig generell overlevelse. Data og analyse fra IMpassion-131-studien er ennå ikke publisert.

Roche, som står bak undersøkelsen, er selvsagt ikke fornøyd med resultatet.

"Selv om vi er skuffet over funnene i undersøkelsen, er vi samtidig takknemlig ovenfor alle pasientene, familiene, og legene som deltok i studien," sier Levi Garraway, som ut over å være lege, har en Ph.D. og er Roches Chief Medical Officer, samt sjef for global produktutvikling i en pressemelding.

"Dagens resultater understreker behovet for bedre forståelse av interaksjonen mellom kreftsykdom og immunsystemet, herunder kjemoterapi-ryggraden og tilhørende behandlingsregimer. Vi er forpliktet til å finne optimale behandlingsmetoder for alle mennesker som rammes av denne svært aggressive sykdommen."

Steroider som forbehandling – en del av svaret?

Men hva var det som gikk galt med IMpassion-131? Og hva betyr resultatet for Tecentriqs rolle i behandlingen av PD-L1-metastatisk brystkreft? Medisinsk leder Ann Søegaard Knoop i Den kliniske forskningsenheten ved Onkologisk avdeling på det danske Rikshospitalet, mener at forskjellen i to kjemoterapiregimer kan være en mulig og – i hvert fall delvis - forklaring.

"Forskjellen mellom de to kjemoterapiregimene er at mens steroider ikke brukes i forbehandlingen til nab-paclitaxel, gis det derimot – om enn bare initialt – større doser steroider ved behandling med paclictaxel. Behandlingen med steroider i IMpassion 130 kontra – 131 – kan derfor muligens være en del av forklaringen, men ikke hele forklaringen på den uteblivende effekten," forklarer Ann Søegaard Knoop, som ikke selv deltok i den nye undersøkelsen. 

Kan testkvaliteten for PD-L1 spille en rolle i resultatene?

Testingen for PD-L1 er ikke helt uproblematisk, noe som kan ha gjort utslag i sammensetningen av de pasienter som ble brukt - og følgelig i sluttresultatene, legger Ann Søegaard Knoop til.

"Selv om effekten av immunterapi i tidligere forsøk har vært mest uttalt i PD-L1-positive tumorer, så ser man også en numerisk fordel i negative tumorer. Dessuten vet vi ikke hvor PD-L1 er testet – altså hvorvidt det handler om pasientens primærtumor eller metastasene. Teststedet kan ha stor innflytelse på resultatet," skriver Ann Knoop, og fortsetter:

"Pasientene i IMpassion-131 følges fortsatt, og her i Danmark kommer vil til å følge opp pasientene våre. Pasientgruppen som per i dag tilrådes immunterapi er for tiden ikke spesielt stor, da det er få som diagnostiseres med enten primær spredning av trippel negative brystkreft – eller som først får tilbakefall tolv måneder etter avsluttet adjuvant behandling."

Studiens detaljer

Den nye IMpassion-131-undersøkelsen inkluderte 651 personer som ble randomisert i forholdet 2:1 til Tencentriq (atezolizumab) pluss paclitaxel, eller placebo pluss paclitaxel. Det primære endepunktet var progresjonsfri overlevelse i den PD-L1-positive populasjonen. Sekundære endepunkter var overlevelse (OS), objektiv responsrate og varigheten av responsen i PD-L1-positive delen av populasjonen med "intention to treat"-(ITT).

 

IMpassion-131 har ikke tilstrekkelig statistisk utsagnsstyrke til å kunne vise til en eventuell overlevelsesgevinst, og dataene er ennå ikke ferdige. Underveis har studien blitt oppdatert flere ganger med hensyn til å få inkludert flere pasienter.