En ny norsk risikoprediksjonsmodell kan bidra til å stadfeste risikoen for brystkreft hos kvinner som er kvalifisert for mammografiscreening.

Det konkluderer norske forskere i en forskningsartikkel nylig publisert i European Journal of Cancer. Studien er basert på tall fra Mammografiprogrammet.

– Hovedkonklusjonen med studien er at modellen som ble utviklet er et viktig steg på veien for å kunne tilby kvinnene persontilpasset screening for brystkreft i Norge. Modellen vår kan brukes til å videreutvikle persontilpassede screeningstrategier som tar sikte på å forbedre risiko-nytte-balansen i screeningsprogrammet, sier Marthe Larsen, statistiker i Kreftregisteret.

Risikoen for å utvikle brystkreft over en periode på fire år varierte fra så lavt som 0,2 prosent for noen individer opp til 7,4 prosent for andre, med en gjennomsnittlig risiko på 1,1 prosent.

– Vi vet om mange av faktorene som påvirker risikoen for brystkreft. For eksempel kan det å bli eldre, ha en familiehistorie med brystkreft og noen typer godartede brystsykdommer øke risikoen. Vi kan ikke gjøre mye med disse risikofaktorene, men vi kan bruke denne informasjonen til å forutsi risikoen for å brystkreft, har førsteforfatter Javier Louro ved Hospital del Mar Medical Research Institute, tidligere uttalt til The Asco Post.

Fra Mammografiprogrammet

Studien inkluderte data fra 57 411 kvinner som ble screenet i fire fylker, i Mammografiprogrammet mellom 2007 og 2019. Mammografiprogrammet er et nasjonalt screeningprogram for brystkreft som inviterer kvinner i alderen 50 til 69 år til å ta mammografi hvert annet år.

Nataliia Moshina

– Vi brukte data fra spørreskjema som kvinner har fylt ut i forbindelse med screeningdeltakelse for å estimere deres risiko for å utvikle brystkreft over en periode på fire år, sier Nataliia Moshina, prosjektleder for prosjektet Langtidseffekter av brystkreftbehandling i Kreftregisteret.

Informasjon om alder, mammografisk brysttetthet, familiehistorie med brystkreft, kroppsmasseindeks, alder ved menarche, alkoholforbruk, fysisk aktivitet, graviditet, hormonbehandling og tidligere godartet brystsykdom ble inkludert i modellen.

– Vi sammenlignet disse risikofaktorene hos kvinner med og uten brystkreftdiagnose for å vurdere effekten av hver enkelt risikofaktor, for å utvikle modellen og for å sjekke nøyaktigheten på modellen.

I samsvar med andre modeller

Det finnes flere ulike prediksjonsmodeller som estimerer kvinnenes individuelle risiko for brystkreft basert på kjente risikofaktorer, men dette er, så vidt vi vet, den første modellen som er tilpasset norske kvinner .

– I denne studien har vi utviklet og validert en ny prediksjonsmodell basert på data fra kvinner som er i målgruppen til Mammografiprogrammet. I samsvar med andre studier viste resultatene våre at alder, familiehistorie med brystkreft, tidligere godartet brystsykdom, mammografisk brysttetthet, kroppsmasseindeks og alkoholforbruk forklarte deler av variasjonen i risiko for brystkreft. Modellens evne til å gi kvinner med brystkreft en høy risiko var også i samsvar med andre modeller, forklarer Moshina.

Screeningprogrammet kan forbedres ved at screeningintervall og screeningmetode tilpasses hver enkelt kvinne. For eksempel kan noen med lav risiko for brystkreft bli tilbudt screening med digital mammografi hvert tredje eller fjerde år, i stedet for hvert andre år.

– Noen med middels risiko for brystkreft kan bli tilbudt screening med tredimensjonal mammografi hvert andre år, mens de med høy risiko for brystkreft kan bli tilbudt tilleggsundersøkelser eller hyppigere screeningintervall. Alle disse strategiene er fortsatt teoretiske og bør studeres med hensyn til deres effektivitet.

På veien mot et mer persontilpasset screeningprogram er det viktig å ha utviklet, analysert og tolket resultater fra risikomodeller som har brukt norske data, siden modeller ikke nødvendigvis er overførbare på tvers av land.

– Kunstig intelligens kan også bidra inn på dette feltet og trenger kanskje ikke like mye bakgrunnsinformasjon om hver enkelt kvinne, avslutter Solveig Hofvind, som er leder for det nasjonale screeningprogrammet for brystkreft i Norge.