Lengre ventet godkjenning: Nå kan Retsevmo brukes til behandling av tre forskjellige kreftformer

Retsevmo (selperkatinib) innføres som monoterapi til behandling av tre ulike kreftformer. Onkologene innen lungekreft og skjoldbruskjertelkreft har ventet lenge på godkjenningen, som dermed er svært velkommen.

Det er pasienter med lungekreft og kreft i skjoldbrukskjertelen som nå gis tilgang til nye behandlingsmetoder, som resultatet av møtet i Beslutningsforum 21. oktober. Selperkatinib innføres som monoterapi til behandling av disse tre kreftformene:

• voksne med avansert RET-fusjonspositiv skjoldbruskkjertelkreft som trenger systemisk behandling etter tidligere behandling med sorafenib og/eller lenvatinib
• voksne med avansert RET-fusjonspositiv ikke-småcellet lungekreft (NSCLC) som ikke tidligere er behandlet med en RET-hemmer.
• voksne og ungdom over 12 år med avansert RET-mutert medullær skjoldbruskkjertelkreft (MTC) som trenger systemisk behandling etter tidligere behandling med kabozantinib og/eller vandetanib.

Nye prisforhandlinger

Beslutningsforum har tidligere sagt nei til innføring av retsevmo til disse indikasjonene fordi prisen har vært for høy. Nye prisforhandlinger har ført frem. Vi har fått et bedre pristilbud og kan nå innføre denne behandlingen til disse tre kreftformene, sier leder for Beslutningsforum Terje Rootwelt i pressemeldingen.

For pasientgruppene med de to formene for skjoldbruskkjertelkreft, er dette gode nyheter. 

- For oss onkologer som behandler pasienter med lokalavansert eller fjernmetastatisk skjoldbruskjertelkreft, er dette en beslutning vi har ventet lenge på og setter stor pris på at endelig fikk et positivt utfall i Beslutningsforum, sier Elin Hallan Naderi, onkolog ved seksjon for hode-/halsonkologi, ved avdeling for kreftbehandling, Oslo Universitetssykehus/Radiumhospitalet.

Hun sier at selperkatinib er aktuelt for to hovedgrupper pasienter. Det ene er for RET-mutert medullært skjoldbruskkjertelkreft (MTC), og det andre er RET-fusjonspositiv follikelcellederivert skjoldbruskkjertelkreft der hovedgruppen vil utgjøres av differensiert type (DTC).

- De medikamentelle behandlingsalternativene vi har for disse pasientgruppene per i dag er i hovedsak multikinasehemmere (MKI), henholdsvis vandetanib eller kabozantinib for MTC, og lenvatinib eller sorafenib for DTC. Studiedata og klinisk erfaring tilsier at MKI har vesentlig lavere responsrate og høyere bivirkningsbelastning enn selperkatinib for begge pasientgrupper, og vi er derfor svært glade for å kunne ta dette medikamentet i bruk, sier Elin Hallan Naderi.

Håper på godkjenning i første linje

Godkjenningene som nå foreligger, gjelder fra andre linjebehandling. For begge pasientkategorier ligger også indikasjon for første linjebehandling til vurdering i Nye metoder. For RET-mutert MTC har vi solide fase III-data som viser overlegen effekt av selperkatinib i første linje sammenliknet med vandetanib eller kabozantinib. For RET-fusjonspositiv DTC har vi fase II-data som gir sterke holdepunkter for at selperkatinib bør være det foretrukne legemiddelet i første linje og for denne pasientgruppen er det usannsynlig at vi vil få en tilsvarende fase III-studie som sammenlikner selperkatinib mot lenvatinib i første linje.

- Vi håper derfor at vi snarlig får godkjennelse i Beslutningsforum også for første linje-bruk. De aktuelle pasientgruppene er små. Årlig antall skjoldbruskkjertelkreftpasienter i Norge som er aktuelle for denne behandlingen vil trolig dreie seg om 10 til 20 pasienter, men for de pasientene det gjelder representerer dette et betydelig fremskritt i vårt behandlingstilbud, sier Elin Hallan Naderi.

Glad for tilgang

Også Vilde Drageset Haakensen, spesialist i onkologi og overlege ved avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus, er glad for godkjenningen i Beslutningsforum. Nå vil voksne med avansert RET-fusjonspositiv ikke-småcellet lungekreft (NSCLC) som ikke tidligere er behandlet med en RET-hemmer få mulighet til behandling med selperkatinib.

- Dette er en behandling vi er veldig glade for å få tilgang til. RET-fusjoner finnes kun i svulstene til 1-2 prosent av pasienter med ikke småcellet lungekreft, så behandlingen er ikke aktuell for så mange, men desto viktigere for de som har det, sier hun.

Vilde Drageset Haakensen nevner LIBRETTO-431-studien som viste at av pasienter som ikke tidligere hadde fått behandling, hadde 84 prosent av pasientene god effekt av selperkatinib mens 65 prosent av de som fikk kjemoterapi hadde effekt.

- For selperkatinib varte effekten gjennomsnittlig i over 2 år (24.8 måneder) mot under ett år (11.2 måneder) for de som fikk standard cellegift. Så det er viktig for våre pasienter å få tilgang til denne behandlingen, sier hun.