Prostatakreftbehandling ga flere bivirkninger enn forventet

Prostatakreftpasienter opplever flere bivirkninger etter gjennomført behandling enn man hittil har gått ut fra, viser to studier ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). Størst plager har pasientene som har gjennomgått såkalt salvage strålebehandling, en behandling som tilbys ved tilbakefall etter tidligere kirurgi.

Den første studien har sett på pasientrapporterte bivirkningene både etter kirurgi, primær stråleterapi og salvage stråleterapi. Til forskjell fra flere tidligere studier har det i behandlingen av pasientene i studiene ved UNN vært benyttet moderne og mer skånsomme behandlingsmetoder som kikkhullsteknikken RALP (robotassistert laparaskopisk prostatektomi) og VMAT (volumetrisk modulert buebehandling), en stråleteknikk som gir lavere stråledose mot normalt vev. 

– Vi hadde håpet på færre bivirkninger. Bivirkningene opptrådte på kort og lengre sikt, sier Marie Grøn Sælen, overlege ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og førsteforfatter på studien.

Hun har sett spesielt på akutte bivirkninger, i en studie der 787 menn har fylt ut spørreskjemaet EPIC 26 før behandlingen og/eller tre måneder etterpå. 406 av pasientene hadde gjennomgått kirurgi, 265 primær strålebehandling og 116 salvage strålebehandling. Mennene har blant annet svart på spørsmål om vannlating, inkontinens, kontroll over avføringen, seksualliv og plager som hetetokter og depresjon.  

Går utover livskvaliteten

Den andre studie, som Marie Grøn Sælen er også medforfatter av, undersøkte også bivirkninger etter behandling av prostatakreft. Her fulgte forskerne en gruppe prostatakreftpasienter i 18 måneder. 120 menn som har gjennomgått salvage-behandling har svart på de samme spørsmålene i ulike stadier av strålebehandlingsforløpet. I tillegg er resultatene fra en mindre gruppe på 48 menn som er fulgt både gjennom kirurgi og deretter strålebehandling, blitt nøyere analysert.

For begge gruppene gjelder det at bivirkningene etter salvage-stråling var større enn forventet, både når det gjaldt problemer knyttet til urinveier, tarmfunksjon og seksuell funksjon.

Onkologisk Tidsskrift: Var det noe som overrasket dere?

– Det var særlig overraskende at tarmfunksjonen var så redusert. Den var verre enn forventet, og problemene vedvarte, ja faktisk hadde problemene knyttet til avføring blitt verre etter 18 måneder. Dette er jo bivirkninger som kan gå hardt utover livskvaliteten, sier Marie Grøn Sælen.

– Siden stråleterapi gis i kombinasjon med antihormonell behandling, er det ikke like overraskende at seksualfunksjon og hormonelle plager forverres etter stråling, sier hun.

Må få god informasjon

Bivirkningene i den første studien varierte etter behandlingsmetoder. Menn som var behandlet med kikkhullsoperasjon (RALP) rapporterte om mer urinkontinens og svekket seksuell funksjon tre måneder etter behandlingen. De som hadde fått primær strålebehandling opplevde mer irritative urinveisplager, større problemer med tarmfunksjonen og flere hormonelle plager. Pasienter som hadde mottatt salvage strålebehandling rapporterte om forverring på alle punkter sammenlignet med situasjonen før behandlingen – mer urininkontinens og irritative urinveisplager, større problemer med tarmfunksjonen, dårligere seksuell fungering og flere hormonelle plager.

Onkologisk Tidsskrift: Er pasientene klar over hvilke plager behandlingene kan medføre?

– Det er i hvert fall viktig at de får god informasjon om hvilke bivirkninger de kan forvente for å kunne foreta et godt samvalg. Det gjelder både ved valg av primær, kurativ behandling og ved vurdering av salvage-behandling, Marie Grøn Sælen.

– Gevinsten må avveies mot bivirkningene.

Bygger på real world data

Marie Grøn Sælen påpeker at studiene bygger på «real world data». Alle menn som fikk kurativ behandling for prostatakreft ved UNN i perioden fikk tilbud om å være med i studien, og de aller flest takket ja.

– De individuelle forskjellene er store. Mange er eldre, det er høy komorbiditet og til dels dårlig almenntilstand. Det kan ha ført til at bivirkningene er flere og verre enn det som tidligere er rapportert i andre studier som i større grad er basert på seleksjon av pasienter. Bivirkningene kan også ha med størrelsen på strålefeltet å gjøre. En stor andel av våre pasienter har fått et utvidet strålefelt,  såkalt bekkenfelt, og kanskje bør dette tilbys til færre, sier Marie Grøn Sælen.

Hennes kollega Line V. Hjelle, som er førsteforfatter på den andre studien, har i en kommentar manet til forsiktighet når det vurderes hvilke pasienter som faktisk bør få strålebehandling etter kirurgi.

Marie Grøn Sælen understreker viktigheten av at pasientene rapporterer om bivirkninger.

– Studiene våre har sett på akutte bivirkninger etter tre måneder og seneffekter etter opptil 18 måneder. Nå er planen å følge disse pasientene videre og gjøre en ny studie av pasientrapporterte bivirkninger om tre eller fem år.  Kunnskapen vi får på denne måten er viktig og nyttig for pasientene.