Skip to main content

Ny lungekreftstudie har tatt i bruk av registerdata

Norske forskere har brukt registerdata i en ny studie for pasienter med ikke-småcellet lungekreft (NSCLC). Målet var å se om norske registerdata kan fungere som kilde for en ekstern kontrollarm til kliniske studier.

Norske forskere tok utgangspunkt i den internasjonale Keynote-407-studien da de brukte registerdata for pasienter med NSCLC med plateepitelhistologi. Målet var å undersøke om norske registerdata er rigget, «fit for purpose», for formålet med å potensielt kunne fungere som kilde for en ekstern kontrollarm til kliniske studier.

- Måten vi valgte å undersøke dette på er å først se om vi kan klare å etablere en kohort av pasienter som er like de som inngikk i kontrollarmen til en publisert klinisk studie (KN-407 red.). Like i form av at pasientene i vår real-world data har de «samme» kliniske egenskapene som pasientene i den kliniske studien, sier Siri Børø, førsteforfatter av den nylig publiserte studien.

Siri Børø er nærings-phd-student ved Det Medisinske Fakultet ved Universitetet i Oslo. I dag er hun medisinsk direktør i Merck. Hun forteller at det er økende forskningsinteresse for å undersøke nye bruksområder for allerede innsamlet data som finnes i registre eller pasientjournaler.

-  Vårt spørsmål var om vi klarte å finne disse personene i registrene og om vi kunne se hvordan overlevelsen så ut, sammenlignet med den kliniske studien. Vi har ikke sett så mye bruk av norske data i denne settingen, og hadde lyst til å se om norske data fra ulike populasjonsbaserte registre er «fit for purpose» for dette formålet, sier Siri Børø.

Identifiserte like pasienter

Forskernes tilnærming var å ta utgangspunkt i inklusjon- og eksklusjonskriteriene i KN-407. De så altså på om registrene inneholdt informasjon tilsvarende inklusjons- og eksklusjonskriterier slik at de kunne identifisere like pasienter som hadde fått behandling med kjemoterapi, som i studien.

- Vi utarbeidet en liste over hvordan registerdata korresponderte til studiens kriterier, sier Børø.

Forskerne stilte i hovedsak to spørsmål: Klarer vi å finne pasientene i norske registerdata (Kreftregisteret, Norsk pasientregister (NPR) og Legemiddelregisteret (LMR)), og hvordan ser overlevelsen hos pasientene fra vanlig klinisk praksis ut, sammenlignet med overlevelsen i kontrollarmen i KN-407.

- Vi sammenlignet vår real-world (RW) kohorte med kontrollarmen i den kliniske studien for å se om det i det hele tatt var mulig å finne pasienter med samme kliniske egenskaper som pasienter som har inngått i kontrollarmen til KN-407.

Kortere overlevelse i RW-kohort

Studien demonstrerer at registrene inneholder klinisk relevant informasjon som er nødvendig for å etterligne inklusjons- og eksklusjonskriteriene til en stor fase 3 studie på ikke-småcellet lungekreft, med plateepitelkarsinom.

- Selv om dette er tilfellet, er overlevelsen kortere i real world-kohortene, sammenlignet med kontrollarmen til KN-407. At overlevelsen hos real world-pasientene er kortere enn i kontrollarmen er ingen stor overraskelse. Pasienter i kliniske studier er som regel de «friskeste av de syke pasientene», men vi har jo også valgt ut de «samme» syke pasientene, sier Siri Børø.

Hun forteller at de har begrenset med kunnskap om bruk av norske helsedata i denne konteksten og har forsøkt å diskutere viktige faktorer man må hensynta i videreutvikling av feltet.

- Vi ser at real world-pasientene eldre enn studiepasientene, som kan ha bidratt til resultatene. Men når man gjør naive sammenligninger må man være forsiktig med å trekke konklusjoner. Dette er også bare én studie og pasientstørrelsen er relativt liten. Vi trekker ingen kausale sammenhenger, men forsøker heller å danne oss et inntrykk av om norske data kan brukes til dette formålet. Og vi begynner altså med å se om vi i første omgang klarer å etterligne en allerede publisert kontrollarm.

Viktig studie

Åslaug Helland, spesialist i onkologi og forskningsleder ved Kreftklinikken ved Oslo universitetssykehus, mener slike studier er veldig viktige fordi de kan si oss mye om hvordan det går med pasientene vi har i behandling i sykehusene.

- Pasienter som er med i kliniske studier er ofte litt «friskere» enn mange av de andre pasientene, og dette er fordi det er krav i studiene om at pasienter skal være i ok allmenntilstand, og ikke være for syke. Derfor er det viktig å undersøke hvordan behandlingen virker i en vanlig lungekreftpopulasjon, sier Åslaug Helland, som er medforfatter av studien.

Hun legger til at onkologien har forandret seg i det siste, og noen undergrupper av pasienter er svært små. Mens det tidligere har vært vanlig å gjennomføre store randomiserte studier der man sammenlikner ny behandling med standard behandling, er det ikke alltid at store randomiserte studier er gjennomførbart på mindre pasientgrupper. Dersom man kunne bruke registerdata eller virkelighetsdata som en kontrollgruppe, og matche pasienter fra registre med studiepasienter, ville man kunne gjennomføre mer effektive studier med færre pasienter inkludert.

- Hvis det nye legemiddelet viser bedre effekt, ville man kunne bevise det ved hjelp av slike historiske kontroller så sant man kunne matche pasientene og få to sammenliknbare pasientgrupper, som i en klinisk studie. Dette er et nytt felt, og vi må fortsatt forstå mer om hvordan vi kan gjøre slike studier best mulig, og vår studie er et bidrag i dette feltet, sier Åslaug Helland.

Vil se mer RWD fremover

Forskerne tror vi vil se mer bruk av registerdata fremover, og at et eksempel på hva man kan bruke real world evidence (RWE) til, er som ekstern kontrollarm for kliniske studier, slik Åslaug Helland også beskriver. Forskeren forteller at selv om det i de siste årene er gjort tiltak som skal føre til at det er enklere og raskere å få ut data fra norske helseregistre for eksempel gjennom helsedata.no med vedtaksmyndighet, så er dette fortsatt en tidkrevende prosess som også inkluderer godkjenning fra etisk komite.

- Av den grunn undersøkte vi også hvor detaljert og likt vi kan få kohorten, ved bruk av data på gruppenivå, såkalt aggregerte data. Dette er en raskere søknadsprosess fordi det blant annet ikke kreves godkjenning fra etisk komite, og er en reell måte å få tilgang til data på. Ved aggregerte data har man mindre detaljert informasjon og vi kunne ikke ekskludere pasienter basert på ikke-cancer egenskaper, fordi vi hentet info om aggregert kohort fra Kreftregisteret. Pasientene i den aggregerte kohorten levde også kortere enn pasientene i kontrollarmen i KN-407, sier Siri Børø.

Hun forteller at FDA (US Food and drug administration) i USA har utviklet rammeverk for å kunne vurdere bruken av RWE i regulatorisk beslutningstaking. I EMA (European Medicine Agency) jobber man også med å etablere rammeverk for bruk av RWE. De har blant annet etablert DARWIN EU-prosjektet (Coordination Centre for Data Analysis and Real-World Integration Network), som er et viktig steg for å kunne integrere RWE i regulatorisk vurdering av legemidler, i EU.

- En subjektiv opplevelse er at også norske, regulatoriske myndigheter er mer modne på dette feltet nå enn for to til tre år siden, men det er fortsatt metodiske- og datakvalitetsutfordringer når det kommer til å vurdere RWE som en del av dokumentasjonsgrunnlaget for nye legemidler, sier Siri Børø.

Redaksjon

Bo Karl Christensen
Nordisk redaksjonssjef
E-mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Journalister

Aud Dalsegg
Bjørg Aftret
Marit Aaby Vebenstad
Agnethe Weisser

Kommersiell

Malene Laursen
Annonsekonsulent
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.