– Nå er pasientene fulgt i vel seks år, og studien viser at effekten av PARP-hemmeren olaparib på brystkreft hos kvinner med BRCA-feil vedvarer i lang tid, sier seksjonsoverlege Hildegunn Høberg Vetti.
Overlege: Nye OlympiA-data viser viktigheten av brystkreft-gentesting
SABCS: Etter vel seks års oppfølging har kvinner med BRCA-positiv brystkreft som fikk PARP-hemmeren olaparib i ett år etter fullført behandling, signifikant bedret overlevelse. Det er betryggende og gledelige resultater som understreker viktigheten av å genteste kvinner med brystkreft, sier seksjonsoverlege Hildegunn Høberg Vetti.
– Nå er pasientene fulgt i vel seks år, og studien viser at effekten av PARP-hemmeren olaparib på brystkreft hos kvinner med BRCA-feil vedvarer i lang tid, sier seksjonsoverlege Hildegunn Høberg Vetti ved Regionalt kompetansesenter for arvelig kreft i Bergen.
OlympiA-studien er et multisenter dobbeltblindet fase 3-studie med 1 836 pasienter med BRCA-positiv, HER2-negativ brystkreft der halvparten fikk olaparib og halvparten placebo i ett år etter fullført cellegiftbehandling, kirurgi og stråling.
Pasientene som fikk olaparib viser fortsatt signifikant bedring i overlevelse. Dette gjelder både i undergrupper med trippel-negativ brystkreft og ER-positiv brystkreft. Begge endepunktene –invasiv sykdomsfri overlevelse og metastasefri overlevelse – ble oppnådd.
Etter seks år var 79,6 prosent av Olaparib-pasientene fri for invasive tilbakefall og 83,5 prosent fri for nye spredningsmetastaser, mot 70,3 og 75,7 i placebo-gruppen. I tillegg ble PARP-hemming assosiert med 28 prosent reduksjon av dødsrisiko, og det var ingen økning av risikoen for å utvikle myelodysplastisk syndrom eller akutt myeloid leukemi.
Grei oppdatering
– OlympiA er en stor og viktig studie med implikasjoner for behandling av pasienter med kimcellemutasjoner i BRCA1/2-genene. Også i Norge benytter vi den aktuelle behandlingen, sier onkolog og professor emeritus Per Eystein Lønning. Lønning, som er en nestor innenfor brystkreftforskningen i Norge, mener likevel at det er lite nytt i dataene som nå legges frem på SABCS.
– De gir en grei oppdatering, men utover at de viser fortsatt effekt ved lengre tids oppfølgning er det lite nytt å hente her. Den positive effekten av Olaparib-behandling, også på overlevelse, ble publisert i Annals of Oncology for vel to år siden. OlympiA har vært en krevende studie å gjennomføre, og studieledelsen skal krediteres for å ha gjennomført en slik studie i en stor kohort av pasienter med en sjelden sub-type av brystkreft (BRCA1/2 muterte). Samtidig krever slike studier lang tid både på pasient-rekruttering og oppfølgning for å oppnå sikre resultater, sier han.
Lønning mener dagens forskningsfront når det gjelder optimal terapi-anvendelse av PARP-inhibitorer som Olaparib, dreier seg om andre spørsmål.
– Da tenker jeg på en mulig anvendelse av PARP-hemming på større grupper pasienter med trippel-negativ brystkreftsykdom, for eksempel pasienter med epigenetisk inaktivering av BRCA1. Her tror jeg vi kan forvente viktige nyheter fremover, sier Per Eystein Lønning.
Viktig å teste
Adjuvant behandling med olarparib for pasienter med BRCA1/BRCA2 kimcellemutasjon ble godkjent av Nye Metoder i 2023, blant annet på grunnlag av tidligere publiserte resultater fra OlympiA-studien.
– I det genetiske miljøet er vi veldig glade for at denne medisinen er tilgjengelig for høyrisikopasientene med BRCA1- og BRCA 2-genfeil, forteller Hildegunn Høberg Vetti.
Viktigheten av å identifisere dem som har nytte av olarparib tidlig i behandlingsforløpet ble understreket av Judy Garber fra Dana-Farber Cancer Institute i forbindelse med presentasjonen av studien.
– Her i Norge er vi kommet langt når det gjelder testing. Jo yngre kvinnen er når sykdommen bryter ut, desto mer sannsynlig er det at kreften er arvelig. I dag får alle nydiagnostiserte kvinner under 60 år tilbud om gentest i Norge. Har vi mistanke om at kreften er arvelig, for eksempel fordi flere kvinner i en familie har vært rammet av bryst- eller eggstokkreft, vil eldre kvinner også få tilbudet. Det gir mulighet for å tilpasse behandlingen, sier Vetti.
Som genetiker er hun spesielt opptatt av ett aspekt ved de siste resultatene av OlympiA-studien.
– De med genfeil i BRCA1 eller BRCA2 har både forhøyet risiko for å få brystkreft, for ny brystkreft i motsatt bryst og for å få eggstokkreft. I OlympiA-studien ser vi at kvinnene i gruppen som fikk olarparib fikk færre nye kreftsvulster enn i placebo-gruppen. Kanskje er det en mulighet for at PARP-hemmere kan virke forebyggende mot nye primærsvulster? Men dette må studeres nærmere, sier Hildegunn Høberg Vetti.
