Industri og uavhengig forskning har nytte av hverandre

- Ta dere tid til å ha dialog med de firmaene som utvikler legemidler innen det fagfeltet dere jobber med, oppfordrer Karita Bekkemellem.

Hun er administrerende direktør i Legemiddelindustriforeningen, LMI, og mener at god kontakt mellom forskere og legemiddelindustrien kan resultere i et fruktbart forskningssamarbeid. Men dessverre viser det seg at det er vanskelig å få til et samarbeid som både akademiske forskere og legemiddelindustrien kan ha gjensidig nytte av.

- Vi opplever at henvendelser fra legemiddelfirmaer ikke blir besvart eller at de bare får et kort nei uten begrunnelse, forteller Bekkemellem og fortsetter:

- Det er nok dessverre slik at det i en del miljøer er lavere interesse for å delta i industrisponsede studier, sier Karita Bekkemellem.

Klinikkleder Sigbjørn Smeland ved Oslo Universitetssykehus, OUS mener at oppdraget fra industrien bør rettes til institusjonene, og ikke til enkeltpersoner. Slik kan man unngå at akademiske forskere ved nasjonale institusjoner føler at de havner i et dilemma når og om de skal samarbeide med legemiddelindustrien.

- Dette bør skje via institusjonelle kontakter, så får man heller bli enige om hvordan ekstra arbeid skal honoreres, sier han.

Fordommer

Reinhardt Flø, som er overlege ved sykehuset i Vestfold har jobbet i nærmere 30 år i det offentlige helsevesen. Han har bakgrunn både som lege og forsker og har også dessuten vært medisinsk rådgiver i legemiddelindustrien i rundt fire år. Da han startet hos GlaxoSmithKline (GSK) i 2015 møtte han sine egne fordommer i døra. Som kliniker var han redd for å miste sin integritet om han hadde for mye med industrien å gjøre.

– Jeg ble tidlig klar over at de forestillingene jeg hadde om legemiddelindustrien, de savnet feste i realitetene. Det som slår meg er at industrien blir tillagt mistenkelige økonomiske motiver i nærmest alt vi foretar oss. Vi blir framstilt som grådige, uetiske, uansvarlige, arrogante – ja, listen over negativt ladede adjektiver er lang. Storsamfunnet synes å nære en skepsis til vår blotte eksistens. Men sannheten er jo at ved å forske fram nye behandlingsmetoder gjør vi en jobb ingen andre gjør – eller kan gjøre. De nye behandlingsmetodene blir forsket fram og utviklet av oss – ikke av sykehusene. Og til å gjøre denne jobben har vi masse flotte, idealistiske og høyt utdannede mennesker. Alle jeg har møtt i industrien finner mening og glede i å bidra til at våre medisiner brukes riktig, og kommer de rette pasienter til gode.

Dette ble publisert på nettsiden til LMI for litt over tre år siden, og før Flø gikk tilbake til det offentlige helsevesen. Like fullt står han for de samme meninger i dag.

- Ja, jeg mente og mener fortsatt det jeg skrev den gangen, sier han.  

Ifølge Flø har industrien vilje til å ta til seg kritikk samtidig som den har en ærlig vilje til å forbedre seg. Han mener også at de økonomiske kravene på sykehusene ikke står noe tilbake for kravene i legemiddelindustrien.

Mye kompetanse

Mens akademia utfører grunnforskning er det legemiddelindustrien som sammen med helsetjenesten tar forskningen videre gjennom kliniske studier.

- Legemiddelindustrien sitter på bred kompetanse som gjerne kunne vært delt med de ulike fagmiljøene. Medisinske avdelinger i ulike firma har blant annet god oversikt over hva som er under utvikling. De vet også om det er mulig at studier kommer til Norge. Dessuten kan de også være behjelpelige med å sette fagmiljøer i kontakt med egen organisasjon, opplyser Bekkemellem.

Hun understreker at firmaene dessuten vil kunne diskutere muligheten for andre typer forskningssamarbeid med uavhengige forskere. Noen ganger kan dette være en god måte å få tilgang på, i tillegg til den kontakten som man kan få på kongresser.

- Skal du på kongress, ta kontakt og hør om det er mulig å møte studieteamene fra hovedkontoret til firmaene, råder Bekkemellem.

- Hva er de største hindrene for et samarbeid mellom forskere og legemiddelindustrien?

- For Norge er vår historie de senere år dessverre et hinder i seg selv. Over tid har kliniske studier ikke blitt høyt nok prioritert, vi har ikke gjort en god nok jobb med en del av de studiene vi har blitt tildelt, og det har ikke alltid vært lett å få klinikere med. Det er derfor viktig at vi nå sørger for å dra i samme retning for å få Norge på kartet igjen, sier Bekkemellem.

Hun mener det selvsagt er utfordrende å tiltrekke seg utviklingsprogram og innovasjonsutvikling i et land som er i ferd med å få rykte på seg for i liten grad å verdsette innovasjoner innen helsefeltet.

- Hvis vi greier å få til et bedre samarbeid rundt tilgang, vil det kunne ha en positiv effekt på kliniske studier- og motsatt hvis vi ikke får til dette, fortsetter hun.

Ulik interesse

- Har legemiddelindustrien opplevd det som et problem at nasjonale forskningsmiljø vil være uavhengig av «sponsing» fra dere?

- Interessen for å delta i industristudier kan variere fra miljø til miljø, noe som det kan være flere grunner til. Innenfor enkelte miljø er det høy aktivitet på egen forskning med krevende prosjekter. Det gjør at kapasiteten for å delta på industriprosjekter blir mindre. Det er også forskjeller mellom terapiområder på hvor stort press det er på utvikling av nye legemidler som igjen påvirker hvor mange studier som er tilgjengelige, sier hun.

I dag samarbeider industrien både med akademiske forskere fra basalforskning og klinisk side på mange nivåer. Det dreier seg om alt fra kliniske studier til transnasjonal forskning, epidemiologiske studier, helsedata og AI-prosjekter og mye mer. Angående kliniske studier er det mest vanlig å samarbeide rundt gjennomføringen av de studiene som vil ligge til grunn for godkjenning av legemidler og oppfølgingsstudier etter godkjenning for å samle inn ytterligere sikkerhet og effekt-data, såkalte PASS (Post Approval Safety Studies) og PMOS (Post Marketing Observational Studies). Disse er ofte en del av den planlagte oppfølgingen fra myndighetene når et legemiddel godkjennes. I tillegg gir industrien støtte til utprøver-initierte studier hvor klinikere har en studie de ønsker gjennomført og derfor ber om støtte til legemiddel og/eller finansiering.

Mer forskning

- Norge er et lite land. Hvordan få opp forskningskapasiteten?

- Jeg tror ikke våre muligheter er begrenset av vårt lands størrelse- i hvert fall ikke i dag. Jeg tenker heller at vi bør snu på det, og si at vi tar imot de mulighetene vi faktisk får. -Er vi proaktive og ambisiøse nok? -Har vi nok dialog og interaksjon mellom det offentlige og industrien for å skape synergier og utnytte de mulighetene som faktisk er der? Spør Bekkemellem.

- Hvordan kan vi best samarbeide med forskere på tvers av landegrensene?

- I kliniske studier finansiert av industrien er det nesten alltid et samarbeid med klinikere og forskere i mange land, men det er nok ikke slik at man dermed har kontakt med alle utprøverne som deltar. Fagmiljøer som samarbeider internasjonalt og deltar i internasjonale organisasjoner som ECCO og ESMO er alltid et pluss for å tiltrekke seg studier, avslutter hun.