Keytruda gir langsiktige fordeler for utvalgte pasienter med ikke-muskelinvasiv blærekreft

Mer enn ti prosent av pasienter med papillær høyrisiko ikke-muskelinvasiv blærekreft (NMIBC) uten karsinom in situ (CIS) er fortsatt sykdomsfrie ett år etter at de startet behandling med Keytruda (pembrolizumab) monoterapi.

Dette viser en analyse av de lenge ventede dataene fra fase II-studiens KEYNOTE-057 B-kohorte. Analysen viste dessuten at pembrolizumab enten vedlikeholder eller forbedrer livskvaliteten (QoL) for flesteparten av studiens deltakere.

Fase II-studien KEYNOTE-057 er designet til å evaluere effekten og sikkerheten for pembrolizumab hos høyrisiko NMIBC-pasienter som ikke har effekt av behandling med Bacillus Calmette-Guérin (BCG) - og som ikke er egnet til - eller har avvist - radikal cystektomi. De aktuelle dataene, som ble utvalgt som Late Breaking Abstract ved ASCO Genitourinary Cancers Symposium 2023 (abstract #442), vedrører studiens B-kohorte og omfatter 132 personer med papillær høyrisiko NMIBC-sykdom uten CIS.

På inklusjonstidspunktet hadde 57 prosent av pasientene high grade Ta-sykdom, mens 43 prosent hadde T1-sykdom. De fleste hadde tilbakevendende NMIBC (60 prosent), mens de resterende enten hadde vedvarende (26 prosent) eller progressiv sykdom (14 prosent). I løpet av 12 uker etter å ha gjennomgått TURBT (transurethral reseksjon av blæretumor) og etter å ha mottatt gjennomsnittlig ti tidligere BCG-instillasjoner, startet pasienter i kohorte B behandling med pembrolizumab hver tredje uke. Hvis pasientene ikke oppnådde komplett respons (CR) i løpet av de første 12 ukene, ble behandlingen avbrutt. Ellers fortsatte de med pembrolizumab i opp til 35 syklusser (~ to år). 

Behov for randomiserte studier

Data viser at 43,5 prosent av pasientene fortsatt - ett år etter studiens oppstart - var fri for høyrisiko NMIBC, og 41,7 prosent forble fri for alle sykdommer, low grade Ta NMIBC inkludert. I tillegg hadde 88,2 prosent ingen sykdomsprogresjon eller død, og 96,2 prosent var fortsatt i live.

Behandling med pembrolizumab ga en gjennomsnittlig sykdomsfri overlevelse (DFS) på 7,7 måneder, basert på omlag 45 måneders oppfølgning blant pasienter med papillær sykdom. Blant de 132 pasientene med high grade Ta - eller en hvilken som helst T1-sykdom - viste omlag en tredjedel varig sykdomskontroll med kontinuerlig pembrolizumab-behandling.

Toksisitetsprofilen ble ansett for å være håndterbar. Pasientene fikk behandling i gjennomsnittlig 6,3 måneder og i løpet av denne perioden opplevde omkring tre fjerdedeler en behandlingsrelatert bivirkning. Men de fleste hendelsene var bare grad 1/2. Forskerne bak studien understreker viktigheten av at pasientene under behandlingen ikke viste noen forverring av livskvalitet.

Michiel Simon van der Heijden fra Holland Cancer Institute har kommentert dataene for ASCO Daily News og peker på at behandling med pembrolizumab overskred terskelen på 30 prosent for ettårs-DFS, som er fastsatt av forskjellige forskningsutvalg. Men "flere andre behandlinger oppfyller også dette målet. Hvis du sammenligner dem numerisk, ser de andre terapiene i noen tilfeller ut til å være litt bedre,” sier han.

"Der er behov for randomiserte studier for å fastslå en fordel for pembrolizumab, fordi det på det nåværende tidspunktet er virkelig vanskelig å se hvor mye behandlingseffekt du rent faktisk oppnår - og hvor mye dette kan skyldes sykdommens naturlige oppførsel,” sier Michiel Simon van der Heijden til ASCO Daily News.