- I dag er Nye metoder blitt alt for byråkratisk, mener Olav Ljøsne

Trenger bred evaluering av Nye metoder

Beslutningsforum for Nye metoder bør forenkles og ha et eget budsjett. Det er det klare rådet fra styreleder i Blodkreftforeningen, Olav Ljøsne.

- I dag er Nye metoder blitt alt for byråkratisk, mener han.

Nye metoder involverer svært mange aktører, blant annet Beslutningsforum, Bestillerforum, de regionale helseforetakene, Statens legemiddelverk, Helsedirektoratet og Referansegruppen. Beslutningsforum har ansvar for evaluering og innførsel av Nye metoder i Norge. Slik det er nå er det de regionale helseforetakene som er systemeiere for Nye metoder. Beslutningsforum bestemmer hvilke metoder som kan brukes etter at en vurdering er gjennomført. Hovedmålet er nytten av tiltaket i behandlingen av pasientene. Det skal også tas hensyn til ressursbruk og alvorlighetsgraden for de sykdommer som skal behandles. Det er essensielt at Nye metoder er bedre for pasientene enn den behandlingen som allerede foreligger.

Må tenke nytt

Beslutningsforum for Nye metoder ble etablert i 2013, i ei tid da behovet for å ta bedre beslutninger var viktig. I 2019, i forbindelse med en Stortingsproposisjon ble det dessuten med knappest mulig flertall vedtatt at Beslutningsforum skal lovfestes.

«I proposisjonen uttaler departementet at en rettslig forankring vil bidra til en tydeliggjøring av de regionale helseforetakenes ansvar og derigjennom styrke legitimiteten til selve systemet og beslutningene.»

Samtidig gikk flertallet inn for at ordningen skal evalueres slik at systemet for Nye metoder kontinuerlig videreutvikles og tilpasses nye behov. Både Kreftforeningen, Legeforeningen, Legemiddelindustrien og andre berørte instanser var kritiske til å lovfeste et system som de mener ikke er tilpasset framtiden. Kritikken går ut på at Beslutningsforum for Nye metoder ikke er opptatt av persontilpasset behandling og at det tar alt for lang tid før norske pasienter får tilbud om ny medisin sammenlignet med pasienter i nabolandene.

Pasientene i fokus

- Nå er det blitt noe jeg vil kalle et komfortorgan for politikere. Derfor er det viktig å evaluere hele ordningen. Når det nå er under revisjon er det viktig å se på hva som gagner pasientene, sier Olav Ljøsne i Blodkreftforeningen.

I dag blir ikke pasientene hørt i dette forumet, de har bare en observatør fra pasientorganisasjonene.

- Det er alt for mye uklarhet og hemmelighold rundt Beslutningsforum for Nye metoder. Vi vet for eksempel ikke hva de medisinske rådgiverne mener? Eller hva de har ment. Vi aner heller ikke på hvilket grunnlag de kommer med innspill, sier Olav Ljøsne. Ifølge styrelederen viser det seg også at forumet eliminerer visse kliniske rådgivere og de mest faglige dyktige fordi de har et for nært forhold til legemiddelindustrien.

- Etter mitt syn kan et slikt forhold være en fordel fordi disse legene har god innsikt i ny behandling og ny medisin, fortsetter Olav Ljøsne.

- Så lenge man er åpen om bindingene er det ikke noe stort problem, virkelig ikke, understreker han.

- Vi har ryddige forhold her i landet, der all slik kontakt er regulert.

For lang tid

Erfaringene med Beslutningsforum er at det brukes urimelig lang tid på beslutningene. Industrien skylder gjerne på myndighetene, og motsatt.

- Det er behov for bedre dialog, særlig for det som gjelder små diagnoser. Slik det er i dag kan pasienter dø mens de venter på avklaring, og det mens viljen til å prøve noe nytt er til stede både hos pasienter og leger.

Olav Ljøsne er opptatt av at prosessen for beslutningsgrunnlaget for nye medisiner bør bli annerledes.

- Det aller viktigste er at en medisin må kunne tas i bruk når den er godkjent av EMA, det europeiske legemiddelbyrået. Når EMA har sagt sitt bør vi kunne kjøpe den og gjøre den tilgjengelig også her i Norge, slik det ble med Covid-19.

Han foreslår at pasienter som trenger den nye medisinen får ta den i bruk i ett år, før den evalueres.

- Slik finner vi ut om den er så effektiv som vi trodde. Etter ett år kan vi få innspill fra leger, pasienter, legemiddelindustrien og myndighetene for så å ha en diskusjon om den skal godkjennes innen refusjonsordningen.

Styrelederen mener at en ny medisin vil øke legenes interesse for lokal forskning. Selv om medisinen er godkjent av EMA trenger vi å høste nye erfaringer.

Kostnader i fokus

- I dag er systemet mer opptatt av kostnader enn medisinsk effekt og nytte. Slik blir det når direktørene i helseforetakene hele tiden må tenke på pengebruken, sier han.

Olav Ljøsne minner om at når helseforetakene bruker mange år på å forhandle om en pris på nye medisiner er det ikke usannsynlig at det er kommet en ny og bedre i mellomtiden. Det kan også være at akkurat denne medisinen er beregnet på en liten gruppe pasienter. Med det for øyet er det ikke sikkert at kostnadene likevel ikke blir så høye om denne nye behandlingen blir tatt i bruk mye tidligere. I dag finansieres Nye metoder innenfor gjeldende budsjettrammer. Dersom Nye metoder hadde et eget budsjett ville budsjetthensyn ikke bli tillagt like stor vekt.

- Det er alt for mye prestisje i helsevesenet. Helseforetakene er opptatt av å holde budsjettene, men det er ingen god løsning å bruke tre år på å forhandle pris på en medisin som likevel ikke blir brukt.

Og hvorfor skal medisinpriser holdes hemmelige? Hva betyr det, ikke minst for pasientene?

- Politikerne har latt legemiddelfirmaene få gjennomslag for at dette er en kommersiell bransje som vi ikke skal kikke i kortene. Men vi vet jo hva en bil koster sånn cirka når politiet kjøper nye.

Gruppetenkning

Ljøsne er kritisk til at beslutningene i Beslutningsforum for Nye metoder tas for en hel gruppe under ett. For blodkreft, for eksempel, er den aktuelle pasientgruppen som blir gjenstand for en eventuell prioritering i gjennomsnitt over 70 år. Det betyr at en blodkreftpasient på 30 som kan ha nytte av akkurat denne behandlingen også mister muligheten til å få denne livsviktige medisinen. Blodkreftforeningen mener at det må evalueres hvorvidt Nye metoder er utformet på en måte som fanger opp den stadige forskningen og nyutviklingen som gir pasientene persontilpasset behandling.

De fleste prøver å finne nye medisiner og behandlinger når det meste er prøvd.

- Vi trenger kreative løsninger, gjerne i samarbeid med våre naboland. Det går an selv om systemene våre er forskjellige.

Trenger fortgang

Etter at Beslutningsforum og hele systemet for Nye metoder nå evalueres har LMI, Legemiddelindustriforeningen vært aktive i denne prosessen.

- Vi har foreslått flere tiltak som alle vil sørge for at systemet bedre etterlever de fire legemiddelpolitiske målene vedtatt av Stortinget og som vil sikre et mer fleksibelt system som er bedre rustet til å håndtere avanserte og moderne behandlinger. Det vil til syvende og sist gi fortgang i prosessene og gi pasientene bedre og raskere tilgang til nye behandlinger, sier administrerende direktør i LMI, Karita Bekkemellem. LMI har kommet med forslag som går ut på at både industri og myndigheter kan samarbeide bedre.

- Det er behov for å opprette et eksternt og uavhengig organ som årlig vurderer utviklingen i Nye metoder. Det bør også være økt samarbeid og dialog mellom partene i systemet, og at systemet for Nye metoder tilpasses den medisinske utviklingen gjennom økt fleksibilitet i innføringen av legemidler, mener hun.