Nytt studie indikerer behov for nytenking rundt kreftoppfølging

Tidligere standarder for kreftoppfølgning er muligvis ikke lenger tilstrekkelige, fordi forbedringer i screening, tidlig diagnostisering og behandling av kreft har medført at mer enn halvdelen av ​​kreftpasienter i dagens Europa lever lenger enn fem år etter at de har fått diagnosen.

Slik lyder budskapet fra forskerne bak en ny undersøkelse, som viser at veldig mange kreftoverlevende - i flere år etter avsluttet behandling - lider av belastende symptomer og at de fleste er utilfredse med den hjelpen de fikk.

FiX-undersøkelsen - som ble presentert den 21. september på ESMO Congress 2021 - har evaluert mønstre, vanskelighetsgrad og håndtering av kreftrelatert tretthet (CRF) blant 2.508 pasienter med 15 forskjellige kreftformer to år etter oppdagelsen a sykdommen deres. I en oppfølgende undersøkelse som handlet om 36 potensielle og langsiktede problemer, som ble avsluttet av deltakerne omkring fire år etter diagnosen, rapporterte nesten 40 prosent stadig tretthet, som de vurderte som en moderat eller alvorlig belastning. Ut over tretthet rapporterte mer enn 40 prosent av pasientene å være – minst - moderat belastet på grunn av tap av fysisk kapasitet, mens over en tredjedel led av søvnbesvær, seksuelle problemer, leddsmerter og angst.

Selv om det finnes anbefalinger til håndtering av bivirkninger som CRF, understreker undersøkelsens forfatter, Martina Schmidt fra kreftforskningscenter DKFZ i Heidelberg at det stadig mangler en implementering av anbefalingene og påpeker at mer enn én av tre berørte personer i undersøkelsen mente at den støtten de ble tilbudt i forhold til CRF var for dårlig.

Forskningen halter etter

”Til tross for stigende bevissthet rundt effektiviteten av dempende tiltak - som f.eks. mosjon – for å redusere tretthet, er pasientene fortsatt for ofte alene om å søke hjelp for symptomer som ikke kan behandles direkte med medisin, på samme måte som f.eks. smerter – hvor tilfredsheten med den støtten som ble gitt, i vår undersøkelse var høy,” forklarer Martina Schmidt i en pressemelding.

Ifølge Martina Schmidt bør kreftoppfølging ikke lengere utelukkende fokusere på de umiddelbare bivirkningene av behandling og påvisning av metastaser - eller tilbakevendt kreft, men også inkorporere mer systematisk screening for ytterligere symptomer som kan belaste pasientene.

”Det første trinnet bør være å sikre at pasientene selv blir tidlig – og bedre - informert om disse potensielle spørsmålene - slik at de vet at forhold som CRF ikke bare er å forvente – men at de ofte er mulige å håndtere og at de ikke trenger å bare vente på at symptomene forsvinner av seg selv,” påpeker hun.

Professor Dorothy Keefe, som er administrerende direktør på det nasjonale kreftagenturet, Cancer Australia, er ikke involvert i undersøkelsen, men understreker i en kommentar for ESMO dens betydning for hvordan forskning på livet efter en kreftsykdom henger etter forskning på selve kreftbehandlingen.

”Denne undersøkelsen viser at et overveldende antall pasienter – flere år etter at de er blitt erklært sykdomsfrie – lider under betydelige helsemessige problemer.  Deres misnøye med den tilgjengelige hjelpen indikerer at vi må bli mere oppmerksomme på disse personene - og forsøke å forstå de mekanismene som spiller inn for å identifisere intervensjoner som kan hjelpe dem til å lettere komme seg igjen”, hevder Dorothy Keefe.