Mange dropper ut av arbeidslivet etter brystkreft

Åtte år etter at kvinner som overlever brystkreft er rundt en tredjedel av dem uføre.

Det viser resultater fra det norske forskningsprosjekt SWEET (Survivorship, work and sexual health) publisert i tidsskriftet Cancer Research.

Funnet overrasker forskerne bag.

- Det er tydelig at flere har plager etter kreftsykdommen og ikke klarer å stå i arbeidslivet, sier onkolog Kristin V Reinertsen. Knapt ti prosent av disse kvinnene var uføre da de fikk brystkreftdiagnosen.

- Siden vi nå har fått så mange langtidsoverlevere etter brystkreft, er det interessant å vite mer om hvordan livet deres blir etter kreftsykdommen. Vi har sett at en del har utfordringer i etterkant, de føler seg ikke friske og sliter med seneffekter, sier Reinertsen.

Hun forteller at resultatene fra SWEET- undersøkelsen tyder på at det er en større andel uføre blant denne gruppen enn det Statistisk Sentralbyrå opererer med for kvinner i omtrent tilsvarende alder.

Hvert år blir rundt 3500 norske kvinner rammet av brystkreft. Av dem som diagnostiseres i stadium 1, som betyr at de har en liten svulst uten spredning, overlever nesten 100 prosent av pasientene fem år etter at de ble behandlet. For alle tilfeller av brystkreft samlet er overlevelsen 90 prosent, viser en kartlegging, gjengitt i NHI, Norsk Helseinformatikk i perioden 2014-2018.

Men selv om ni av ti er kreftfrie, føler de seg ikke nødvendigvis friske. Langtidsoverlevere etter brystkreft kan oppleve problemer selv mange år etter at de er ferdigbehandlet.

Mange får plager

- Funnene bekreftet på mange måter det vi opplever i møte med pasientene på sykehuset. Selv om det går bra med de fleste, er det en del  brystkreftoverlevere som forteller om kognitive plager, som konsentrasjonsvansker og hukommelse, og. Derfor er det flere som får et tøft møte med arbeidslivet, sier Kathrine Vandraas, og fortsetter:

- Vi vet at 60-80% av brystkreftoverlevere kommer tilbake i jobb i løpet av de første to årene etter diagnosen, men vi vet mindre om hva som skjer i det lange løp.

– Vi begynner å forstå at for noen kan arbeidslivet bli krevende også i årene som følger. Dette kan skyldes seneffekter etter kreftbehandling. For noen kan det gå fem år, ti år siden de var friskmeldt, men likevel være  kreften som preger arbeidslivet deres.

Overvurderer kvinnene seg selv?

- Mange har et sterkt ønske om å ta opp tråden der de slapp etter avsluttet behandling. Å returnere raskt til full jobb kan bli for krevende, i en fase der kropp og hode forsøker å tilpasse seg en ny hverdag. Hvis man i tillegg sliter med  seneffekter, kan det  bli for mye, sier Vandraas. Hun forteller at mange kreftoverlevere etter brystkreft stiller store krav til seg selv.

- Arbeid er viktig; for økonomi, for identitet og for følelse av normalitet. Både omgivelsene, familie og arbeidsgiver kan ha en forventing om at «alt skal bli som før» på alle områder av livet. Det står ikke på viljen, tvert imot så er min erfaring er at overlevere etter brystkreft så gjerne vil – men så funker det ikke alltid slik man hadde håpet.

Reinertsen og Vandraas er begge tilknyttet Nasjonal Kompetansetjeneste for Seneffekter etter kreftbehandling ved Radiumhospitalet og kreftavdelingen ved  Oslo Universitetssykehus, der de jobber 50 prosent i klinikk og 50 prosent med forskning.

Risikogruppe

De to forskerne mener at studien har vist at kreftoverlevere etter brystkreft utgjør en risikogruppe for å falle ut av arbeidslivet.

I undersøkelsen svarte mange at de føler at arbeidsevnen deres har blitt redusert etter kreftsykdommen.

- Da vi undersøkte selvopplevd arbeidsevne åtte år etter brystkreft, så vi hvor viktig det var å oppleve støtte underveis i sykdommen, og da særlig fra kollegaer. Selv så lenge etterpå var den støtten vesentlig for selvopplevd arbeidsevne. Så betydningen av en god arbeidsplass og støttende kollegaer skal man ikke undervurdere, sier Vandraas.

Selv om veien tilbake til arbeidslivet kan være vanskelig for flere, understreker kreftforskeren at de aller fleste klarer seg fint.

- Det som er positivt, er at to tredjedeler står i jobb åtte år etter diagnosen. Den kunnskapen gjør at vi kan berolige pasientene underveis i behandling. Samtidig må vi bli flinkere til å sette inn tiltak mot dem som sliter.

Hva skal til for at muligheten til å bli værende komme tilbake til jobb øker?

- Vi må være særlig oppmerksomme på at enkelte av brystkreftoverlevere kan være en utsatt gruppe for å falle ut av arbeidslivet- og ha et spesielt fokus på dem som sliter med fatigue og kognitive utfordringer. Slik kunnskap er viktig også for fastleger og arbeidsgivere. Dessuten bør jo brystkreftoverleverne selv vite om dette slik at de ikke strever med dette alene. Det er mulig at både økt fleksibilitet og tilrettelegging på arbeidsplassen hjelper, sier Reinertsen, men dette har ikke vi undersøkt i SWEET-studien. Dette er aspekter som det kan være spennende å undersøke i fremtidige studier.

Detaljer om studien

I SWEET-studien har forskerne samlet inn data fra 1355 kreftoverlevere rammet av brystkreft i 2011 og 2012, og hovedmålet er å undersøke arbeidsliv og seksuell helse hos disse. Kvinnene har svart på et omfattende spørreskjema om generell helse, livskvalitet, arbeidsliv, og seneffekter inkludert seksuell helse. Studien, som startet opp i 2018, er finansiert av Kreftforeningen og Brystkreftforeningens Rosa sløyfe-aksjon.

Synne Bøhn, som er tilknyttet Nasjonal Kompetansetjeneste for Seneffekter etter kreftbehandling, har også deltatt i arbeidet med SWEET-studien.