Ny strategi viser lovende takter mot bukspyttkjertelkreft

Ved hjelp av en helt ny strategi har det lykkes amerikanske forskere å gjøre bukspyttkjerteltumorer synlige for immunsystemet hos mus og sårbare for immunangrep, noe som reduserer metastasene med 87 prosent. 

Resultatene med den nye strategien er beskrevet i Science Translational Medicine og viser at strategien hjelper immunsystemet med å finne og ødelegge såkalt ’kalde’ tumorer, som kan være vanskelige for immunsystemet å oppdage.

- De checkpoint-hemmerne vi har virker godt mot noen typer kreft, men hjelper bare sjeldent mennesker med kreft i bulspytkjertelen. Problemet er at bukspyttkjertel-tumorer ikke er tilstrekkelig 'fremmede' til å tiltrekke immunsystemets oppmerksomhet og kan normalt undertrykke de immunreaksjoner som oppstår. I prinsippet gjør vår nye terapi immunologisk 'kalde' tumorer varme nok til at immunsystemet kan angripe og ødelegge dem, sier studiens forfatter Claudia Gravekamp, som er lektor i mikrobiologi og immunologi ved Albert Einstein Cancer Center, til World Pharma News.

Behandlingen reduserte størrelsen av ​​bukspyttkjertel-tumorene hos mus med gjennomsnittligt 80 prosent og reduserte også antallet av metastaser signifikant med 87 prosent. Dessuten levde de behandlede dyrene 40 prosent lengere enn ubehandlede (kontroll)dyr.

Ifølge forskerne tyder resultatene på at den nye behandlingstilgangen kan være en nyttig immunterapi til kreft i bukspyttkjertelen og andre sygdommer som fortsatt er vanskelige å behandle - som f.eks. eggstokk-kreft.  

Fusjon av Listeria-bakterier og stivkrampe-toksiner

Strategien bygger på det faktum at stort sett alle mennesker i barndommen er vaksinerte mod stivkrampe, som forårsakes av et giftig protein som utskilles fra Clostridium-bakterier. Takket være stivkrampespesifikke hukommelses-T-celler som hele livet sirkulerer i blodbanen, vil vaksinerte mennesker få en sterk immunreaksjon, hvis de senere blir utsatt for det veldig fremmede stivkrampetoksinet.

Ved å bruke den samme stivkrampevaksinen som blir gitt til mennesker, vaksinerte forskerne musemodeller av bukspyttkjertelkreft. De fusjonerte etterpå genet som koder for stivkrampetoksin, til ikke-sykdomsfremkaldende Listeria monocytogenes-bakterier, som er veldig dyktige til å infisere celler og spre seg gjennom vev. Til sist injiserte de bakteriene med deres egne stivkrampe-genladninger i de tidligere vaksinerte, tumorbærende musene.

- Listeria-bakteriene er ganske svake og drepes lett av menneskers og dyrs immunsystemer over alt – men bare ikke i tumorområder. Vår behandlingsstrategi utnytter det faktum at bukspyttkjerteltumorer er så gode til å undertrykke immunsystemet for å beskytte seg selv. Det betyr at kun Listeria-bakteriene i tumorregionen overlever lenge nok til å infisere bukspyttkjerteltumorceller, og at friske celler ikke blir smittet, sier Claudia Gravekamp.

Når først Listeria-bakteriene infiserte tumorcellene, uttrykte deres stivkrampe-toksin-gener stivkrampetoksin-protein inne i tumorcellene, noe som utløste en sterk immunreaksjon. Stivkrampetoksinet aktiverte allerede eksisterende tetanus-spesifikke hukommelses-T-celler, noe som fikk CD4-T-celler til å angripe og drepe de infiserte tumorcellene. T-celleresponsene. Effekten blev forsterket ved å tilføye lave doser gemcitabin (et kjemoterapi-legemiddel som reduserer immunsuppresjon).