Overvåking av personer som har høy risiko for å utvikle bukspyttkjertelkreft fører på et tidlig stadium til tegn på duktalt adenokarainom i bukspyttkjertlen (PDAC) - noe som gir en forbedret overlevelse.

Dette viser en prospektiv undersøkelse som har vurdert utbyttet og resultatene av 20 års overvåking av personer med den varianten i CDKN2A-genet som gir økt risiko for bukspyttkjertelkreft.

I studien - resultatene er publisert i Journal of Clinical Oncology – har forskerne samlet og analysert data fra personer som hadde deltatt i bukspyttkjertlelkreftovervåking. Overvåkingen besto av en årlig MR-scanning med magnetisk resonans kolangiopancreatografi (MRCP) og valgfri endoskopisk ultralyd.

Samlet sett hadde 347 bærere av CDKN2A-varianten gjennom de 20 siste årene deltatt i overvåkingen og ble fulgt i gjennomsnittlig 5,6 år. Ialt ble 36 tilfeller av PDAC diagnostisert hos 31 pasienter (8,9 prosent) med en medianalder på 60,4 år. Den kumulative forekomsten av primær PDAC var 20,7 prosent i en alder av 70 år. Fem bærere (av 31; 16,1 prosent) ble diagnostisert med en annen primær PDAC. 30 av 36 PDAC'er (83,3 prosent) ble betraktet som resektable på bildediagnostikk-tidspunktet. 12 (av 36; 33,3 prosent) hadde stadium I sykdom.

Den mediane overlevelsen etter diagnosen primær PDAC var 26,8 måneder mens 32,4 prosent var i live etter fem år (95 prosent CI, 19,1 til 54,8). Personer med primær PDAC, som gjennomgikk reseksjon (22 av 31; 71,0 prosent) hadde en samlet fem-årsoverlevelsesrate på 44,1 prosent (95 prosent CI, 27,2 til 71,3). Ni personer (ut av 347; 2,6 prosent) ble operert for en formodet malign lesjon, inklusiv fem lesjoner med lavgrads dysplasi, som viste seg å ikke være PDAC.