- Det har som resultatet av det imponerende arbeidet viser, ingen hensikt å masse-screene for eggstokkreft med dagens tilgjengelige metoder. Vi har ennå ikke greid å finne riktig markør når det gjelder eggstokk- og egglederkreft, sier Line Bjørge.

Eggstokkkreft-screening gir ikke bedre overlevelse

Screening for eggstokkreft kan påvise sykdom på et tidligere stadium, men forbedrer skuffende nok ikke overlevelsen. Dette er vist i en omfattende britisk studie. To norske onkologer forklarer hva som er årsaken.

En multimodal screening-strategi forbedret oppdagelsen av eggstokk - og egglederkreft på et tidlig stadium, men resulterte ikke i en signifikant reduksjon i dødelighet gjennom en oppfølgingsperiode på 16 år.

Dette i følge UK Collaborative Trial of Ovarian Cancer Screening (UKCTOCS).

- Det er skuffende, men studien har gitt et klart svar på at vår screeningstrategi koplet med behandlingsprotokoller tilgjengelige fra 2001-11  (den aktive screeningfasen) ikke reddet liv, skriver Usha Menon ved University College London og medforfattere i Lancet.

Konklusjonen er derfor at screening for eggstokk-og egglederkreft ikke er aktuelt å anbefale nå.

Over 200 000 kvinner

I studien deltok 50 625 tilfeldig utvalgte kvinner i alderen 50 til 74 år, fra England, Wales og Nord-Irland. Man benyttet den såkalte «Risk of Ovarian Cancer Algorithm», som innebærer tidligere og nåværende verdier for måling av svulstmarkøren CA125, og årlige målinger med gjentatt CA125-testing i andrelinje - og transvaginal ultralydscreening.

Samtidig ble en like stor gruppe kvinner - 50 625 - hvert år undersøkt bare med ultralyd, mens den siste gruppen - 101 314 kvinner -  ikke gjennomgikk noen screening/undersøkelse.

Kvinnene i screeningkohortene gjennomgikk i snitt åtte årlige undersøkelser og oppfølging fram til død ble utført for 95 prosent av deltakerne.

Ingen forskjell på gruppene

Etter gjennomsnittlig 16,3 år var tubal- eller eggstokkreft oppdaget hos 1,0 prosent i alle tre gruppene, noe som indikerer at screening ikke er assosiert med risiko for overdiagnostisering. 0,6 prosent i hver gruppe døde av sykdommen.

Det var heller ingen forskjell i dødelighet mellom gruppene, når man ser bare på utfall hos kvinner diagnostisert med invasiv epitelial eggstokk og egglederkreft— med en dødsrate på 0,6 prosent i alle tre gruppene.

Flere oppdaget i stadium 1

Forskerne  fant også at 9,5 år etter at screeningen var slutt, hadde kvinnene som gjennomgikk multimodal screening en 47,2 prosents økning i insidens av stadium 1-diagnose, og en reduksjon på 24,5 pst. av stadium 4-diagnose - dette sammenlignet med gruppen ikke-screenede kvinner.

Forfatterne fant også at kvinnene i den multimodale screeninggruppen hadde høyere frekvens av dødelighet som følge av stadium-1 eggstokk- og egglederkreft enn de som ikke var screenet.

Tidlig spredning som ikke kan sees

Forskerne mener det virker sannsynlig at kreftdiagnoser som ble flyttet fram til et tidligere stadium hadde en iboende dårlig prognose, og som altså ikke ble endret som følge av tidligere oppdagelse og de behandlingsmulighetene man har da.

Det samme mener overlege dr. med. Erik Rokkones, avdelingsleder ved Avdeling for gynekologisk kreft ved Radiumhospitalet/Oslo universitetssykehus. Han kommenterer funnene i studien slik:

- Det er et omfattende og stort arbeid som er gjort her, virkelig prisverdig. Og det har bidratt til bedre kunnskap om eggstokkreft. Makroskopisk usynlig kreft kan være aggressiv, mens en del store svulster kan være lavgradige. Den sinteste formen for eggstokkreft starter trolig i egglederne - der svulsten legger seg over eggstokken, og der kreftcellene sprer seg raskt til bukhulen. Når den oppdages, selv på et tidlig stadium, har den allerede rukket å spre seg mikroskopisk. Den har ikke gitt noen symptomer og den oppdages ikke ved ultralyd. Den kan mistenkes ved CA 125-testen, men dersom denne viser unormale verdier, er det allerede skjedd en spredning.

Så det har ingen hensikt å massescreene kvinner for eggstokkreft?

"Ikke med dagens tilgjengelige metoder, og de som har vært benyttet i denne studien. Men hva resultatet ville være ved å screene risikogrupper er usikkert. Nye genteknologiske metoder som det å sjekke DNA i sirkulerende kreftceller, kan i fremtiden vise seg nyttig i massecreening og / eller ved screening av risikogrupper."

Omlag 500 kvinner får årlig påvist denne alvorlige kreftformen i Norge. Har det overhodet skjedd noen forbedring innen behandling av eggstokkreft?

- Ja, siden denne studien ble avsluttet i 2011 har det absolutt skjedd framskritt. Det er noe bedre overlevelse nå,  mye som følge av mer omfattende kirurgi og nye medikamenter.

Ikke funnet riktig markør

Professor og seksjonsoverlege ved Seksjon for gynekologisk kreft ved Haukeland sykehus, Line Bjørge,  kommenterer UKCTOC -studien slik:

- Denne studien bekrefter at det er veldig mye vi ikke vet om eggstokkreft og hvordan den utvikler seg - og at det egentlig kan handle om flere sykdommer. Det har som resultatet av det imponerende arbeidet viser, ingen hensikt å masse-screene for eggstokkreft med dagens tilgjengelige metoder. Vi har ennå ikke greid å finne riktig markør når det gjelder eggstokk- og egglederkreft. Men som det poengteres i den tilhørende leder i Lancet Oncology: Etter at siden studien ble initiert er det blitt identifisert mange nye markører som alene eller sammen med CA125 (eksempelvis, sirkulerende tumor DNA, mikroRNA og DNS metylering) som det vel kan være interessant å undersøke videre både i UKCTOC - kohortene og i nye studier.

Screene høyrisikogrupper

- Gitt at  UKCTOC - studien ikke viser effekt av screening for den generelle befolkningen, er det viktig for oss som fagmiljø fortsatt å fokusere på målrettet screening av høyrisiko - populasjonene. Dette er kvinner som er mutasjonsbærere av risikogener som BRCA1/2. Effekt av regelmessig kombinerte CA125 og vaginal ultralyd -undersøkelser synes å kunne ha effekt, selv om det også for disse pasientgruppene vil det være ønskelig med enda bedre screening metode", sier Bjørge.