Protonbehandling: kommer også til Norge

Åse Bratland

Fordelen med protonstråling er at det sparer kroppen for unødig stråling. Etter planen skal denne behandlingen tilbys i Norge fra 2024.

– Protonbehandling er en mer presis strålebehandling. Flere land i Europa tilbyr protonterapi, Sverige har hatt tilbud siden 2015 og Danmark siden 2019. Norske pasienter som har hatt behov for protonbehandling har fått det, men da utenfor Norge. Hvis vi skal ha et fullstendig stråletilbud i Norge, bør vi tilby protoner også her i landet. Pasientene er ivaretatt, men fagutviklingen og forskningsmessig ligger vi bak andre land i Europa all den tid vi ikke har hatt tilbud om protonterapi i Norge, sier Åse Bratland, leder for Seksjon for hode-hals-kreft ved Oslo universitetssykehus.

Hun presenterte nylig status for protonbehandling i Norge på konferansen Onkologisk Forum, der det ble redegjort for planene for protonterapi både ved Radiumhospitalet og Haukeland universitetssjukehus. Planen er at behandlingen skal være tilgjengelig i Norge fra 2024.

– Protonbehandlingen er mer presis og gir mindre stråledose mot normalt vev. Dette medfører mindre bivirkninger for pasientene. Det vil være standard hos barn og foretrukket behandling hos unge voksne. I tillegg er det aktuelt hvis pasienter som har fått strålebehandling tidligere skal behandles på nytt, forteller Bratland. 

Vil bedre kvaliteten på stråleterapi

– Satsning på protonstråling og klinisk forskning på stråleterapi vil bedre kvaliteten på norsk strålebehandling i fremtiden, mener Jon Espen Dale, overlege ved Haukeland universitetssjukehus.

– Begge stråletyper er såkalt ioniserende stråling, det vil si at de har nok energi til å bryte opp atomer og molekyler. Det viktigste målet med strålebehandling er å ødelegge kreftcellens arvemateriale (DNA-molekylet).

Den største forskjellen mellom protonstråling og «vanlig strålebehandling» er hvordan dosen fordeler seg i kroppen.

– Protoner har både masse og elektrisk ladning, mens det i «vanlig strålebehandling» brukes fotoner, som ikke har noe av dette. Derfor oppfører de ulike strålemetodene seg forskjellig i møte med kroppens vev, sier han.

Slipper bivirkninger

En fotonstråle vil gi høyest dose i vevet like under kroppens overflate, og jo dypere inn i kroppen, jo lavere dose avsettes. Dette er ugunstig, da de fleste svulster ligger i dype vev. Man må derfor kombinere mange strålefelt i samme behandling, fra forskjellige vinkler – for å lage et «brennpunkt» med høydose i svulsten.

– Ulempen er da at man får mye lavdose spredt rundt i alt det friske vevet som omgir svulsten. Dette gir bivirkninger både på kort og lang sikt. Hvis man for eksempel skal stråle en svulst i spiserøret, vil man måtte spre dose til hjertet og lungene, forklarer Dale.

Protoner bremses opp når det treffer vevet, og har den fordelen at den gir mest energi mot slutten av rekkevidden sin. Etter at protonet har stoppet, avgis det ingen energi dypere i vevet.

– De fleste svulster ligger et stykke inne i kroppen, og derfor er protonstråling fordelaktig. Du får mindre dose «foran» svulsten, og ingen dose i dypere deler av kroppen, sammenliknet med en fotonstråle som vil avsette mer dose i overfladiske lag, noe lavere dose i svulsten, men også en viss dose i dypere lag. Fordelen med protonstråling er at det sparer store deler av omkringliggende organer, som for eksempel hjerne, lunger eller hjerte for unødig dose, sammenlignet med fotonstråling, opplyser overlegen.

Kan brukes på alle pasienter

Siden stråling også skader kroppens friske celler, er det viktig å redusere unødig stråledose – og dette har protoner potensialet til å gjøre, sammenliknet med vanlig stråling med fotoner.

– Eksempelvis vil stråling mot lunger og hjerte øke risiko for hjerte- og lungesykdom på sikt, mens stråling mot hjernen vil kunne svekke kognitive funksjoner. Spørsmålet er i hvilke situasjoner protoner klarer å redusere dosen nok til det friske vevet slik at vi faktisk kan måle mindre bivirkninger på sikt. Her er det foreløpig lite data, vi vet foreløpig lite om hvor skadelig de lavere dosene fra vanlig strålebehandling er med tanke på langtidsbivirkninger, sier Dale.

Protoner vil i praksis kunne brukes på alle pasienter som mottar strålebehandling i kurativt øyemed, men det er altså spesielt aktuelt for barn og unge voksne, fordi dette vil spare dem for unødige langtidsbivirkninger.

– Vi vet ikke med sikkerhet hvilke pasientgrupper som vil ha klinisk nytte av at dosene reduseres til det friske vevet, dette blir et satsningsområde for forskning som planlegges parallelt med byggingen av protonsenterne, forteller Dale og legger til at oppbygning av protonsenter og den medfølgende økte satsningen på forskning vil være svært viktig for norske pasienter.

– Vi kommer til å lære mer om strålebehandlingens bivirkninger generelt, også for den vanlige strålebehandlingen – og denne kunnskapen komme alle pasienter til gode. Den nasjonale satsningen her i Norge skal sikre at alle pasienter får lik tilgang til protonterapi, og det satses på et nasjonalt register for forskningsdata, så vi på sikt kan vite pasienter som virkelig vil dra nytte av å få protonstråling i stedet for fotonstråling.