– Det er et stort fremskritt, og noe vi har ønsket lenge. Det er en viktig avgjørelse for en betydelig del av disse pasientene, og det er all grunn til å tro at mange vil få lengre residivfritt intervall med innføringen av dostarlimab, sier Erik Rokkones.
Jemperli fikk ja i Beslutningsforum - et stort fremskritt
Nylig sa Beslutningsforum ja for innføring av immunterapien Jemperli (dostarlimab) for pasienter med tilbakevendende eller avansert livmorkreft. Norske eksperter anslår at dette er et stort fremskritt.
Det er første gang dostarlimab har blitt vurdert i Beslutningsforum for denne indikasjonen, og fagmiljøet er fornøyde med, at de nå har muligheten til å gi målrettet behandling til enkelte pasienter med avansert sykdom eller tilbakefall. Nå er både HER2-hemmere og immunterapi er aktuell behandling for denne pasientgruppen, og onkologene er glade for at sjekkpunkthemmeren dostarlimab nå er godkjent for livmorkreftpasienter som fyller visse kriterier.
– Det er et stort fremskritt, og noe vi har ønsket lenge. Det er en viktig avgjørelse for en betydelig del av disse pasientene, og det er all grunn til å tro at mange vil få lengre residivfritt intervall med innføringen av dostarlimab, sier Erik Rokkones, overlege og leder av Avdeling for gynekologisk kreft ved Kreftklinikken, Oslo universitetssykehus.
Beslutningsforums godkjenning er basert på resultatet fra fase 1-studien GARNET. I studien ble de 104 pasientene behandlet med dostarlimab, og de ble pasientene delt i to grupper. En for kvinnene med dMMR/MSI-H, den andre gruppen var for alle de andre. Responsraten var nærmere 50 prosent for pasientene med dMMR/MSI-H, mens i den andre gruppen hadde responsrate ned i 14 prosent.
– At dostarlimab fikk ja i Beslutningsforum var som forventet, og dette er immunterapi som gir langvarig behandlingsrespons ved fremskreden livmorkreft, sier Erik Rokkones.
Absolutt praksisendrende
Bivirkningsprofilen for dostarlimab er, ifølge Erik Rokkones, som forventet, når det kommer til immunterapi.
– Det kan generelt gi betennelse i indre organer, som for eksempel i skjoldbruskkjertelen, lunge og hud. Det er såkalte ikke-bakterielle betennelsesreaksjoner. Hvis det oppstår slike problemer, tar vi som regel en pause i behandlingen, før vi eventuelt starter opp igjen, sier han.
– Det gjenstår kun litt jobb med å få etablert rutinemessig analyse av MMR-markører. Men vi er klare til å ta dostarlimab i bruk, og det vil absolutt være praksisendrende.
Overbevisende studie
Trine Stokstad, seksjonsoverlege ved seksjon for gynekologisk kreft ved St. Olavs hospital, er også glad for at dostarlimab nå kan tas i bruk til livmorkreftpasientene.
– Det er gledelig, når vi får medikamenter som ser ut til at har god effekt på pasienter, som ellers har en veldig dårlig prognose, sier hun.
Hun mener GARNET-studien er overbevisende, til tross for at det er en fase 1-studie uten kontrollarm.
– Det er jo denne studien som er grunnlaget for at dostarlimab ble godkjent, understreker Trine Stokstad.
Hun påpeker at medikamentet kun virker på en undergruppe av pasientgruppen. Det er omtrent 15 prosent som vil ha nytte av denne formen for immunterapi.
– Og det gjelder kun i avansert setting og ved tilbakefall. Vi anslår at det vil være nyttig for omtrent 50 norske pasienter i året. Men til å begynne med vil det gjelde flere, da vi jo vil forsøke dostarlimab på pasienter som er lenger ut i behandlingsforløpet også. Vi utfører nå molekylær testing for å sjekke MMR-markører for som kommer inn med avansert sykdom, sier Trine Stokstad.
Forekomsten av livmorkreft øker
Livmorkreft er på sjetteplass over de vanligste kreftformene som rammer kvinner over hele verden, og økningen skyldes først og fremst den verdensomspennende epidemien av fedme. I tillegg til fedme er økende alder årsaken til, at livmorkreft er så utbredt og så stigende. Det var 774 kvinner som fikk livmorkreft i Norge i 2021, og det er flest kvinner over 60 år som rammes.
Kirurgi er førstevalg ved de fleste tilfeller av livmorkreft. Cellegift, strålebehandling og/eller hormonbehandling er også aktuelt som førstevalg hos pasienter, som ikke tåler kirurgi. Ved residiv kan tilsvarende behandling være aktuelt. Både primærbehandling og residivbehandling er beskrevet i de norske nasjonale retningslinjene for diagnostikk og behandling av gynekologisk kreft.
