Tecentriq langt bedre effekt i en tidlig fase av ikke-småcellet lungekreft
Resultater fra en stor fase III-studie viser at immunterapien Tecentriq (atezolizumab) gir langt bedre effekt enn standard cellegiftbehandling i en tidlig fase av ikke-småcellet lungekreft.
Fortsatt rammes halvparten av alle pasienter med tidlig stadium av ikke-småcellet lungekreft av tilbakefall etter operasjon. Det har skjedd lite på behandlingsfronten her, men det begynner nå å komme flere nye medikamenter, ikke minst innen immunterapi, som gir både pasienter og leger håp.
På ASCO-kongressen i USA nylig ble resultater fra IMpower010 - studien lagt fram, der PD-L1-hemmeren atezolizumab (Tecetriq) er testet på drøyt 1000 pasienter.
Positive resultater
- Dette er første store fase III-studie med immunterapi som adjuvant behandling hos opererte lungekreftpasienter. Og det er positive resultater som kan tyde på økt sannsynlighet for helbredelse av lungekreft. Foreløpig er det bare sykdomsfri overlevelse (DFS) som er rapportert, og med relativt kort oppfølgning. Det vil være viktig også å se totaloverlevelsestall, men det er grunn til å tro at det er en forbedring også der, sier overlege Odd Terje Brustugun ved Drammen sykehus.
Virkestoffet atezolizumab benyttes allerede til førstelinjebehandling av metastatisk ikke-småcellet lungekreft (NSCLC) med tumor som uttrykker PD-L1. Men å kunne starte slik behandling i et tidlig stadium ville vært et stort framskritt.
Dagens standardbehandling etter operasjon - platinholdig cellegift (kjemoterapi) - gir bare en beskjeden 5-års overlevelsesfordel ved fullstendig resisert høyrisiko NSCLC i tidlig stadium.
Resultatene fra IMpower010, som omfattet vel 1000 pasienter viser at atezolizumab (atezo; anti-PD-L1) gir en statistisk signifikant sykdomsfri overlevelsesfordel(DFS) sammenlignet med standardbehandling.
Alle pasientene i studien hadde fått cellegift etter operasjon, mens halvparten av pasientene fikk etterbehandling med atezo.
Best effekt hos PD-L1-positive
Medianoppfølging i studien var på 32 måneder. Resultatene viste at pasientene som fikk tilleggsbehandling med atezolizumab oppnådde mediant 42 måneder sykdomsfri overlevelse (DFS), mot 35 måneder i kontrollgruppen.
- Så langt ser det ut til at effekten kun sees hos pasienter med såkalt PD-L1-positiv sykdom, som kanskje er rundt halvparten av pasienten, sier Brustugun.
De PD-L1 positive som fikk immmunterapi hadde 34 prosent lavere sannsynlighet for å få tilbakefall sammenlignet med PD-L1-positive i kontrollgruppen.
Kan oppstå alvorlige bivirkninger
Atezo er forbundet med endel bivirkninger, der de vanligste er tretthet, nedsatt appetitt, kvalme, dyspné, diaré, utslett. Atezolizumab kan også gi immunrelaterte bivirkninger som blant annet pneumonitt, hepatitt, kolitt, hypo- eller hypertyreose.
I IMpower010-studien fikk 21,8 pst bivirkninger av grad 3/4, mens 0,8 pst. fikk behandlingsrelaterte bevirkninger av grad 5. Bivirkninger som førte til at azeto ble seponert gjaldt 18 pst. blant azetobehandlede pasienter.
- Bivirkningene er ikke uventede, de er som man kjenner fra slik behandling hos pasienter med spredning, og er nok ikke begrensende på ibruktaking av denne type medisin hos disse tidlig-stadium-pasienten, sier Brustugun.
Flere immunterapier på vei
Han legger til at flere lignende studier av legemidler i tilsvarende kategori er på vei.
Det gjenstår uansett at legemiddelfirmaet Roche får godkjenning både fra FDA og for Europa før sykehusene kan få tilgang til immunterapien atezo til behandling på den nye indikasjonen når det gjelder lungekreft.
