Covid-19 har redusert pasientdeltakelsen i lungekreftforsøk

Covid-19-pandemien medfører at betydelig færre pasienter har deltatt i kliniske studier omkring lungekreft.

Dette viser en global undersøkelse som er gjennomført av International Association for the Study of Lung Cancer (IASLC) og ble presenterte den 9.september på WCLC.

I studien har IASLC undersøkt virkningen av covid-19 på 171 kliniske studier omkring lungekreft – ved å samle inn data om månedlige studiepåmeldinger og å sende et skjema med 64 spørsmål til internasjonale kliniske studie-nettsteder, som omfatter alt fra offentlige og regulerende agenturer til bransjesponsorer og forskere fra 45 nasjoner.

Undersøkelsen viser at påmeldinger til lungekreftstudier samlet sett falt med 43 prosent under covid-19-pandemien (2019-2020). Det mest dramatiske fallet skjedde i perioden april til august 2020. I takt med at de månedlige tilfellene av covid-19 steg konsekvent gjennom hele 202, implementerte forsøks stedene begrensningsstrategier – og virkningen av covid-19 på studiepåmeldingen var betydelig mindre i perioden oktober-desember 2020 og april-juni 2020.

Flere utfordringer

De hyppigste utfordringene som ble identifisert i spørreskjema-undersøkelsen var færre berettigede pasienter (67 prosent), suspensjon av forsøk (60 prosent), institusjonell stenging (39 prosent), tilgjengelighet på forskningspersonell (48 prosent) samt overholdelse av protokoll (61 prosent). Samlet rapporterte en fjerdedel av nettstedene forstyrrelser grunnet forsøksdeltakere med ccovid-19-infeksjon og 40 prosent forstyrrelser grunnet covid-19-eksponersrelatert karantene.  Ut over dette pekte de spurte i undersøkelsen på pasientspesifikke utfordringer, så som adgang til forsøksstedet (52 prosent), evne til å reise (60 prosent) og vilje til å besøke forsøksstedet (63 prosent).

Pasientproblemer omfattet frykt for covid-19-infeksjon (83 prosent), sikring av transport (38 prosent), reisebegrensninger (47 prosent) og adgang til laboratorium/radiologi (14 prosent). For å møte disse barrierene brukte forskerne flere strategier – så som endrede overvåkingskrav (44 prosent), televisitasjoner (43 prosent), endring av påkrevde besøk (25 prosent), medisiner med post (24 prosent) og endrede forsøksplaner (19 prosent).  Ut over dette tillot noen steder laboratoriene (27 prosent) og radiologi (20 prosent) på steder som ikke hørte med i undersøkelsen, og et par som implementerte endrede (syv prosent) eller elektroniske samtykkeprosesser. Mange av de spurte rapporterte at de mener at forsinkede besøk (65 prosent) er den mest effektive formen for strategier med tanke på skadebegrensning, fjernovervåking (64 prosent), forsinket vurdering (62 prosent), endringer i institusjonell ReviewBoard (IRB) (62 prosent), fjernovervåking av symptomer (59 prosent) eller diagnostikk (59 prosent) samt tele-visitasjoner (59 prosent).

En mer fleksibel adgang og fjerning av unødvendige barrierer kan forbedre påmelding og adgang til kliniske studier – også ut over pandemien, påpeker IASLC.