Tecentriq forlenger livet til lungekreftpasienter

Åslaug Helland

Åslaug Helland

Det er veldig spennende at adjuverende Tecentriq (atezolizumab) virker så bra etter at pasientene har blitt operert for ikke-småcellet lungekreft, sier overlege på Radiumhospitalet.

En ny studie viser at atezolizumab adjuvant forlenger den sykdomsfrie overlevelsen hos pasienter som er operert for ikke-småcellet lungekreft. Hele pasientgruppen, men særlig de med høyt PD-L1-uttrykk, hadde fordel av behandlingen med PD-L1-hemmeren atezolizumab. Det er den foreløpige konklusjonen på fase III-studiet IMpower010, som nylig ble presentert på lungekreftkongressen WCLC 2021. Studien viser at denne formen for immunterapi forlenger den sykdomsfrie overlevelsen for de fleste pasienter uavhengig av om lymfeknutene var involvert, hvilken type operasjon som ble utført, og hvilken cellegiftbehandling de hadde fått på forhånd.

– Det er veldig spennende at adjuvant immunterapi ser ut til å ha en positiv effekt på overlevelsen for disse pasientene, sier Åslaug Helland, overlege på Radiumhospitalet og professor ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.

Positive resultater

Totalt var 1280 opererte pasienter med i IMpower010-studien. 1269 av disse fikk opp til fire serier cisplatin-basert cellegift. Av disse pasientene ble 1005 etterpå randomisert 1:1 til enten 16 serier atezolizumab eller symptomlindrende behandling.

–  Dette er en stor studie med hele 1280 pasienter som inkludert. 1005 av disse har fått immunterapi etter at de var ferdig med standard behandling bestående av operasjon og cellegift. Det positive er at det gikk bedre med de som fikk immunterapi etter endt standardbehandling, sier Helland.

Det var størst effekt hos pasienter med stadium II-IIIA-lungekreft og PD-L1-uttrykk på over én prosent i kreftsvulsten. Ved en median oppfølging på 32,8 måneder var det betydelig mindre risiko for tilbakefall med atezolizumab sammenlignet med symptomlindrende behandling (hazard ratio 0,66).

– En hazard ratio på 0,66 er veldig bra, og betyr at pasientene som har fått immunterapi lever lenger uten sykdom enn de som ikke har fått det, sier Helland. Studien viser at den sykdomsfrie overlevelsen er økt, men man må vente lenger for å se hvor mange som faktisk blir kurert av sin sykdom.

Sykdomsfri overlevelse på 35,3 måneder

I gruppen av pasienter med stadium II-IIIA-lungekreft (uansett PD-L1-uttrykk) var det også en betydelig fordel ved behandling med atezolizumab (hazard ratio 0,79), selv om den var mindre enn i gruppen av pasienter med positivt PD-L1-uttrykk. Den største fordelen av immunterapien hadde imidlertid pasienter med PD-L1-uttrykk på over 50 prosent (hazard ratio 0,42).

Den innledende statistiske analyse viste en median sykdomsfri overlevelse på 35,3 måneder med symptomlindrende behandling i gruppen av pasienter med stadium II-IIIA-lungekreft og PD-L1-uttrykk over 1 prosent. Andelen av pasienter som var friske etter henholdsvis 24 og 36 måneder var betydelig større hos de som fikk atezolizumab: 74,6 prosent mot 61 prosent etter 24 måneder og 60 prosent mot 48,2 prosent etter 36 måneder.

Forekomsten av grad 3-4-bivirkninger var større hos de som fikk atezolizumab (21,8 prosent mot 11,5 prosent). Dette førte til at 18,2 prosent av de som fikk atezolizumab endte behandlingen.

–  Studien viser også at behandlingen ikke ga noen overraskende bivirkninger. Miljøene er kjent med denne type behandling, og bruk i adjuvant setting viste ingen nye tegn til toksistet. Dette er selvsagt veldig viktig ettersom dette er tentativt friske personer som har gjennomgått kurativt rettet behandling.

God effekt for de fleste pasienter

De innledende analyser av denne studien ble presentert på ASCO-konferansen tidligere i år, og nå har forskerne foretatt en rekke subanalyser for å undersøke om behandlingsgevinsten avhenger av de prognostiske faktorer, som skjer før selve immunterapibehandlingen.

– IMpower010-studien er den største på feltet så langt. Dette er solide data og det ser veldig lovende ut. Det betyr at pasientene lever lenger og er friske. 74,6 prosent av de som fikk immunterapi var fortsatt i live etter to år, mens for de som ikke fikk immunterapi var tallet 61 prosent. Man må følge med pasientene over tid for å konkludere sikkert når det gjelder totaloverlevelsen, fastslår Helland.

Vilde Drageset Haakensen

Vilde Drageset Haakensen

Fått stor oppmerksomhet

– Dette er en studie som er del av en større trend i å undersøke hvilken plass immunterapi skal ha for pasienter som kan opereres for lungekreft, sier Vilde Drageset Haakensen, spesialist i onkologi og overlege ved avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus.

Hun forteller at det var stor oppmerksomhet rundt de neoadjuvante-studiene i fjor, da de viste at en betydelig andel av pasientene hadde svært god respons på neoadjuvant immunterapi alene eller kombinert med cellegift.

– Ulempen med neoadjuvant behandling er at enkelte pasienter i løpet av den neoadjuvante behandlingsperioden kan gå fra å være operable til å være inoperable, enten på grunn av bivirkninger eller grunnet progresjon av sykdommen. Derfor ble heller ikke alle pasienter i disse studiene operert, sier Haakensen.

– Derfor er det stor forventning til resultatene på fase 3-studiene med adjuvant immunterapi. ImPOwer 010 er den første av flere større fase 3- studier som pågår. Nå venter vi også på resultater fra ANVIL-studien som ser på tillegg av nivolumab i den samme pasientgruppen. Så kommer også studier som ser på pembrolizumab (PEARLS) og durvalumab i samme setting. I tillegg til informasjon om de forskjellige medikamentene håper jeg det legges inn gode translatoriske analyser for å finne ut hvilke pasienter som faktisk har nytte av behandlingen og kanskje også finne ut noe om hvorfor noen får effekt og andre ikke.

Lovende resultater

I subgruppeanalyser så man at for personer operert med bilobektomi eller pulmektomi var det mindre å hente på å legge til immunterapi uten at de har gått mer inn på om dette skyldes bivirkninger eller progresjon. De gjorde også en subgruppeanalyse på hvilken type kjemoterapi pasienten hadde mottatt. De fant mindre fordel av å legge til immunterapi for pasienter som fikk gemcitabin, et medikament som brukes lite i Norge i adjuvant setting og får dermed lite konsekvenser her.

– Alt i alt er dette lovende resultater. Det blir spennende å se hvor godt de holder seg i forhold til total overlevelse. Jeg regner med at immunterapi kommer til å finne en plass i relasjon til operasjon for NSCLC, men akkurat hvilken gruppe som bør få det og hvilket tidspunkt som er mest gunstig gjenstår å se, sier Haakensen.