- Den nye statistikken viser at det er ganske høy grad av rapportering, og det er veldig bra! Det betyr at vi får robuste data som speiler virkeligheten, sier professor Åslaug Helland.

Store variasjoner i behandling av lungekreft

Tilpasset lungekreftbehandling enten den er medikamentell, det er kirurgi eller stråling varierer mye mellom norske sykehus. Selv om flere overlever lungekreft er det fortsatt dårlig prognose for dem som får diagnosen.

Det viser den nye statistikken, Kreft i Norge, for 2020 som Kreftregisteret nylig har publisert. I 2020 ble det registrert 3331 nye tilfeller av lungekreft. Det er særlig blant kvinner over 50 år at denne kreftformen har økt betraktelig de siste tiårene. 1704 menn og 1627 kvinner fikk lungekreft i fjor, og gjennomsnittsalderen for alle som får diagnosen er 72 år for begge kjønn. Man regner med at antall krefttilfeller vil øke fra dagens nivå til like over 4000 i 2030. Da først kan totalantallet synke.

For 2020 er det en langt hyggeligere statistikk for overlevelse enn tidligere. Overlevelsesraten er på 27.7, aldri har den vært høyere i Norge. Overlevelsen for pasienter med lungekreft er nesten doblet de siste 20 årene, den er også høyere for kvinner enn menn. Femårig relativ overlevelse for kvinner er 31 prosent, mens den er 24 prosent for menn. Grunnen til at det likevel er få som overlever er at sykdommen ofte blir oppdaget så seint at det bare kan gis lindrende behandling. I 2020 døde 1162 menn og 1006 kvinner av lungekreft. Det er altså den kreftformen i Norge som tar flest liv, det til tross for at overlevelsen øker.

Gode data

- Den nye statistikken viser at det er ganske høy grad av rapportering, og det er veldig bra! Det betyr at vi får robuste data som speiler virkeligheten, sier professor, onkolog og forskningsleder ved Kreftklinikken ved Oslo Universitetssykehus, Åslaug Helland. Hun er også medlem av fagrådet for lungekreft. 

Lungekreft rammer først og fremst personer over 50 år. At det fortsatt er så mange skyldes at det er flere eldre, og at befolkningen i landet vårt øker. Dessuten har forekomsten blant kvinner steget kraftig. Det skyldes røyking.

Hele åtte av ti som får sykdommen røyker eller har røykt. I deler av landet med lav forekomst av røykere, som i Oslo, er det allerede nå en nedgang i antall krefttilfeller.

- Lungekreft utvikles over flere år, gjerne 20-30 år etter at man har røkt, og derfor kommer denne økningen nå selv om det er færre som røyker. For noen tiår siden var det betydelig flere. Når det er sagt, vet vi at risikoen for å utvikle lungekreft reduseres for hvert år som går etter at man har sluttet, sier Åslaug Helland. Hun minner også om at lungekreft kan oppstå hos folk som aldri har røkt selv om det er sjelden.

Bare et mindretall av dem som får lungekreft kan tilskrives eksponering av radongass, dvs 12 prosent som er rundt 370 tilfeller i året.

Variasjon i behandling

Lungekreft oppdages gjerne seint, og derfor er det mange som bare får tilbud om lindrende behandling. For dem som det er mulig å redde, eller som kan få lengre overlevelse er det ulike behandlingsmetoder. Den nye rapporten «Kreft i Norge» viser at andelen lungekreftpasienter som får behandling med kurativ, (helbredende) intensjon er på 37.5 prosent. Det er ganske stabilt sammenlignet med foregående år. Denne behandlingen tilbys pasienter i stadier I til III, som tåler og ønsker det. Men hvem som får slik behandling varierer mye mellom sykehusene.

I 2020 er det Helgelandssykehuset HF som har den høyeste andel pasienter som fikk kurativ behandling med sine 51 prosent, OUS hadde 49 prosent mens Finnmarks-sykehuset HF lå på 47 prosent. Helse Fonna HF, derimot, hadde en betydelig lavere andel kurativt behandlede pasienter i 2020 enn gjennomsnittet var for de siste fem år.

- Hva må gjøres med det faktum at andelen lungekreftpasienter som får behandling med kurativ intensjon varierer mye mellom norske sykehus?

- Dette er et viktig poeng, og viktig for pasientene at de ikke går glipp av muligheten til å få behandling med kurativ målsetning. Det kan ha flere årsaker, og det er viktig å jobbe med de ulike sykehusene for å forstå hvorfor det er slik, sier Helland. Hun mener det kan skyldes at pasientene i noen regioner får sin diagnose seinere, altså at de har et mer utbredt sykdomsstadium.

- Dette igjen kan skyldes at pasientene ikke oppsøker helsevesenet når de får plager, men det kan også skyldes forsinkelser i utredningen. En annen mulig årsak kan være behandlingstradisjon på det enkelte sykehus, sier Helland. For å finne årsaken mener hun at det trengs mer informasjon og dialog med de enkelte sykehusene.

- Først da kan vi forsøksvis prøve å sette inn tiltak, fortsetter hun og understreker:

Årets resultat for de minste sykehusene kan selvsagt også være preget av tilfeldig variasjon.

Det er fortsatt kirurgi som brukes mest i behandlingen av lungekreft, mens stereotaksi blir et alternativ når medisinske forhold gjør at pasienten ikke kan opereres.

Det er også forskjell på sykehusene når det gjelder andelen pasienter som får stereotaktisk bestråling, som er et tilbud som gis dem som har stadium I og II. I Helse Midt-Norge er det en høyere andel pasienter som får kirurgi enn i resten av regionene. Der er det også en lavere andel pasienter som er behandlet med stereotaksi. Det er Finnmarkssykehuset HF som har den høyeste andelen stereotaksi med 16 prosent.  

Fagrådet for Nasjonalt kvalitetsregister for lungekreft har justert sin anbefaling om andel opererte fra 25 til 22 prosent. Før innføringen av stereotaktisk strålebehandling anbefalte rådet altså at en høyere andel av lungekrefttilfellene inklusive dem med småcellet lungekreft, burde bli operert.

Siden det er en økning i bruk av stereotaktisk strålebehandling og kurativ fraksjonert strålebehandling er rådets realistiske mål at mer enn 35 prosent av lungekreftpasientene bør få kurativ behandling enten i form av kirurgi, stereotaktisk strålebehandling eller kurativ fraksjonert strålebehandling.

Bekymret for forskjellene

Lungekreftforeningen er bekymret for at det er for store geografiske forskjeller på behandlingen de ulike lungekreftpasientene får.

- Det gjelder både dem som får kurativ behandling og dem som mottar medikamentell behandling, sier lederen i Lungekreftforeningen, Cecilie Bråthen i en kommentar til «Kreft i Norge 2020». Hun er glad for at Kreftregisteret legger så mye arbeid i disse rapportene, og følger opp sykehusene på det de ser mangler.

- Det er for få grønne lys på de overordnede kvalitetsindikatorene. Vi er også kritisk til at kvalitetsmålet for fem års overlevelse er satt til 25 prosent. Det er gledelig at kvalitetsresultatet her er over 27 prosent, men sett i lys av den senere tids utvikling i behandlingsmuligheter bør måltallet minst fordobles, sier Bråthen.

Mange lungekreftpasienter får diagnosen altfor seint. Det bekymrer foreningen at det noen steder er flere som får sin første diagnose når de er kommet til stadium IV.

- Dette vitner om at fastleger for seint tar pasienter på alvor og henviser dem til utredning, sier Bråthen.

Trenger større sykehus

Lungekreftforeningen har lenge vært opptatt av at sykehus som behandler for få pasienter ikke bør få gjøre det.

- Lungekreft er en så alvorlig sykdom at både utredning og avansert behandling bør gjøres på de større universitetssykehusene, mener Bråthen.

I rapporten påpeker Kreftregisteret blant annet at Stavanger Universitetssykehus har for få pasienter til at det er tilrådelig at sykehuset fortsetter med operasjoner. Det er Lungekreftforeningen helt enig i.

- Er det noe som overrasker i årets rapport?

- Nei, dessverre ikke. Det vi har påpekt som utfordringer er ikke nytt i årets rapport.

- Vi er kanskje overrasket over fallet i antall diagnostiserte tilfeller i 2020. Men dette kan selvsagt være en fryktet følge av koronaepidemien, sier hun og ber folk som har slitt med luftveisplager gjennom pandemien om å sjekke seg med tanke på lungekreft.