Gode ​​data for medikamentell behandling av lungekreft mangler fortsatt

Selv om det nå er noe informasjon om medikamentell behandling av lungekreft i Norge, mangler dert fortsatt gode data, viser Kreftregisterets nye rapport for 2020. Med tanke på bruk av nye medisiner er slike data svært viktige.

Det er første gang at Kreftregisteret, gjennom Kvalitetsregisteret for lungekreft, har fått data om medikamentell behandling for lungekreftpasienter fra flere av landets sykehus. Totalt er 1305 pasienter blitt registrert for medikamentell behandling, av dem 650 i Helse Sør-Øst, 300 i Helse Vest og 179 i Helse Midt-Norge.

Data fra Helse Nord mangler, dessverre, og det er en av årsakene til at oversikten ikke er komplett.

Likevel er det en god nyhet at Kreftregisteret nå har en slags oversikt, mener onkolog og forskningsleder Åslaug Helland.

- Siden vi har manglet slike data tidligere er det veldig interessant at vi i år har fått noen resultater på medikamentell behandling, sier professor, onkolog og forskningsleder ved Kreftklinikken ved Oslo Universitetssykehus, Åslaug Helland. Overfor Lungekreftforeningen presiserer hun at dette er et viktig felt for lungeleger å følge med på. Det mener hun fordi slik behandling er blitt mer komplisert, og det er en utviklingen som skjer i høyt tempo.

Underrapportering

Kvalitetsregisteret for lungekreft har i flere år vist til at medikamentell behandling er underrapportert, og at det derfor er umulig å ha sikre tall på pasienter som deltar i legemiddelutprøvede studier. Derfor er det heller ingen analyser på dette i årsrapporten fra Kreftregisteret.

Ifølge det nasjonale pakkeforløpet skal alle pasienter starte med dette innen en uke etter at en beslutning om behandling er tatt. 

Myndighetenes strategi «HelseOmsorg21» viser også tydelig at persontilpasset medisin løftes fram. Kliniske studier skal prioriteres slik at lungekreftpasientene kan sikres bedre og mer effektiv behandling.

I den nye rapporten viser Kreftregisteret til at behandlingsmeldingen på dette området bare har en dekningsgrad på 44.2 prosent. Det er et godt stykke unna målet på 80 prosent.

INSPIRE ga viktige funn

De første funnene om bruk av medikamentell behandling ved lungekreft i Norge ble offentliggjort gjennom sluttrapporten fra INSPIRE som kom i april i år. Kreftregisterets tall bygger på oversikten fra INSPIRE, men i tillegg er det samlet inn ytterligere data fra de ulike sykehusene. Kreftregisteret håpet å få et komplett bilde, men dessverre mangler det en del på at det lot seg gjøre. INSPIRE, som er et samarbeidsprosjekt mellom offentlig helsevesen, forskning, legemiddelindustrien og Kreftforeningen, var et første skritt på veien til å få en oversikt over medikamentell behandling som helsevesenet tidligere manglet.

- Det er bra at vi gjennom INSPIRE fikk de første tall også for medikamentell behandling, men det er svært kritikkverdig at Helse Nord ikke har greid å levere inn tall på dette. Her frykter vi at det er store regionale forskjeller i hvilket tilbud pasientene får, sier lederen i Lungekreftforeningen, Cecilie Bråthen,

og fortsetter: 

- Vi ønsker at medikamentell behandling belyses bedre, og at det også kobles på data fra studier som viser hvilken effekt dette har ved bruk av førstelinjebehandling,

-Det er også viktig at det over hele landet blir gitt fulle gensekvensieringsanalyser av alle lungekreftpasienter slik at man kan ta i bruk de personlige behandlingsmetodene som nå er mulige, sier Bråthen.

Rask utvikling

Med utviklingen av nye medisiner og mer persontilpasset behandling er det svært viktig for Kreftregisteret å få oversikt over bruken av medikamentell behandling, står det i rapporten. Ikke bare bruken, men spesielt effekten for pasientene er viktig å måle. 

Men foreløpig er det for tidlig å si hva oversikten over medikamentell behandling betyr, både for overlevelse og dødsrater, viser Kreftregisterets rapport.  

Både Kreftregisteret og forskere trenger mer data over tid før det er mulig å analysere, og si noe nærmere om hva slik behandling betyr for denne pasientgruppen.

Må undersøke effekt

Mange lungekreftpasienter, og særlig dem som er i stadium 111 og 1V har fått forlenget livet med immunterapi og cellegift, eller begge deler, viser rapporten.

For de pasientene som får sin første behandling for lungekreft utgjør livforlengede medikamentell behandling en stor gruppe.

Tidligere i år ble det kjent at hver femte lungekreftpasient får immunterapi, noe som kom fram i de første funnene fra INSPIRE-prosjektet. Den nye oversikten fra Kreftregisteret viser at en del får denne behandlingen alene eller i kombinasjon med stråling og cellegift.

Det viser seg at lungekreftpasientene som nå blir behandlet med kjemoterapi og immunterapi er fortrinnsvis pasienter i avanserte stadier.

Denne behandlingen gis gjerne i kombinasjon med strålebehandling. Men så langt har mer enn ti prosent dødd før de rakk å få behandlingen.

For ikke-småcellet lungekreft får en av tre en form for ny og avansert medikamentell behandling. Immunterapi for denne gruppen er stort sett avhengig av at pasienten har et genuttrykk som tilsier at denne behandlingen kan være aktuell. Hittil er det bare Helse Vest og Helse Midt-Norge som kan hente ut data bakover i tid.

Mangler viktige data

Rapporten viser også at det fortsatt er noen pasienter som ikke får testet kreftcelllene for EGFR-mutasjon, slik det framkommer i Kreftregisterets rapport. Det overrasker Åslaug Helland.

- Dette er noe som har betydning for behandlingen, og det vil være viktig å ha informasjon om dette før behandlingen settes i gang, sier hun og fortsetter:

Men det er jo en mulighet for at sykehusene har disse dataene og at de ikke er rapportert inn til Kreftregisteret.