Norsk studie: Total overlevelse er lengre ved EGFR-mutert lungekreft etter tilbakefall

Andelen som får tilbakefall etter operasjon for lungekreft er lik for pasienter med og uten EGFR-mutasjon. Men total overlevelse er lengre i den EGFR-muterte gruppen, fordi denne gruppen har lavere risiko for annen sykdom, og de har mer effektiv behandling ved residiv.

Det viser en norsk studie som nylig ble publisert i Acta Oncologica. 

Forskerne samlet inn opplysninger fra pasienter som ble operert for lungekreft i en 12 årsperiode, fra 2006 til 2018. Til sammen var det 960 pasienter i databasen, og omtrent halvparten hadde kjent EGFR-status.

– 503 pasienter var inkludert i studien, og av disse var 57 prosent kvinner. Median alder på deltagerne var 67,3 år. 12,3 prosent fikk påvist EGFR-mutasjon. Av de med mutasjon var det flere kvinner, og 45 prosent hadde aldri hadde røkt mot bare sju prosent hos dem uten EGFR-mutasjon. Det var som forventet. Hovedfunnene var at det var en lik andel som fikk tilbakefall etter operasjon i begge gruppene, altså uavhengig av EGFR-mutasjon. Det var også en lik andel som fikk hjernemetastaser, noe som kanskje var litt overraskende i og med at hjernemetastaser er hyppigere hos EGFR-muterte pasienter med primærmetastatisk sykdom, sier Inger Johanne Zwicky Eide, overlege ved Drammen sykehus og førsteforfatter av studien.

Lenger overlevelse

–  Bakgrunnen for arbeidet er at rundt 50 prosent av pasienter som blir operert for lungekreft, får tilbakefall. Adjuvant cellegiftbehandling øker femårsoverlevelsen med omtrent fem prosent. For et par år siden ble det publisert en studie med EGFR-hemmeren osimertinib i adjuvant setting etter operasjon som et ledd i kurativ behandling av pasienter med EGFR-mutert lungekreft. Studien var lovende, men det var for tidlig å se om behandlingen øker overlevelsen på sikt. Som for all adjuvant behandling, er det om å gjøre å velge ut de pasientene som har nytte av slik behandling, og samtidig unngå å behandle pasienter som kunne klart seg uten, opplyser Eide.

Hun og forskerteamet mente det var interessant å finne ut om pasienter med EGFR-mutasjon utviste et annet mønster når det gjaldt residiv etter operasjon. EGFR-mutasjonen gjør at celler kontinuerlig utvikler seg og deler seg til kreftceller.

– Dette er en type lungekreft som oftere oppstår hos ikke-røykere, og hos yngre pasienter – de fleste kvinner. Pasienter med metastatisk sykdom og påvist EGFR-mutasjon, behandles med EGFR-hemmere i tablettform. Mange pasienter kan leve i mange år med denne behandlingen. Vi har mye kunnskap om EGFR-mutert lungekreft i metastatisk setting, men man vet mindre om hvordan denne mutasjonen påvirker forløpet i tidligere stadier av sykdommen, forteller onkologen.

Gir økt kunnskap

I studien har forskerteamet sett på hvordan det går med pasienter med lungekreft av typen adenokarsinom etter operasjon. På denne måten håper de å kunne bidra til økt kunnskap om hvem som kan ha nytte av målrettet behandling.

– De med mutasjon hadde lenger overlevelse enn de uten mutasjon, men vi så at i gruppen av dem som ikke hadde mutasjon var det flere som døde av andre årsaker enn lungekreft. Det er jo naturlig når man ser på røykestatistikken mellom de to gruppene. Røykere har høyere risiko for å dø av andre røykerelaterte sykdommer som kardiovaskulære sykdommer og KOLS i tillegg til lungekreft, forklarer Eide.

Forskningen viste også at pasientene med mutasjon levde dobbelt så lenge når de fikk tilbakefall fra sykdommen. Dette kan forklares av at de har fått behandling med EGFR-hemmere ved tilbakefall, som er effektiv behandling av metastatisk EGFR-mutert lungekreft.

– Studien ble utført i en periode hvor det ennå ikke var bred tilgang til immunterapi, slik at behandlingen for dem uten mutasjon stort sett bestod av kjemoterapi som vi vet har dårligere effekt. I og med at EGFR-hemmere har så god effekt ved tilbakefall, er det mer usikkert hvor stor nytte det har å gi EGFR-hemmer til alle rett etter operasjonen, før tilbakefall. Det har vi foreløpig ikke noe svar på.