Toripalimab pluss kjemo øker overlevelsen ved behandlingsnaiv avansert NSCLC
Toripalimab pluss kjemoterapi forbedrer overlevelsen vesentlig hos pasienter med behandlingsnaiv avansert ikke-småcellet lungekreft (NSCLC) og har en håndterlig sikkerhetsprofil.
Dette viser CHOICE-01-studien hvor en undergruppeanalyse dessuten viste at overlevelsesfordelen hovesakelig omfattet pasienter med non-squamous NSCLC.
I CHOICE-01, hvor noen av resultatene er publisert i Journal of Clinical Oncology, deltok 465 pasienter med behandlingsnaiv, fremskreden NSCLC uten EGFR/ALK-mutasjoner. Pasientene ble tilfeldig (2:1) tildelt enten toripalimab 240 mg (309 pasienter) eller placebo (156 pasienter) en gang hver tredje uke i kombinasjon med kjemoterapi i fire-seks sykluser, fulgt av vedlikeholdsesbehandling med toripalimab eller placebo en gang hver tredje uke pluss standardbehandling. Stratifiseringsfaktorene inkluderte PD-L1-uttrykk, histologi og røykerstatus. Det primære sluttpunktet var progresjonsfri overlevelse (PFS) - mens sekundære sluttpunkter omfattet samlet overlevelse (OS) og sikkerhet.
Under den endelige PFS-analysen var PFS signifikant lengre i toripalimab-armen enn i placebo-armen (median PFS 8,4 måneder mot 5,6 måneder, hazard ratio = 0,49). Ved den midlertidige OS-analysen hadde pasienter i toripalimab-armen en signifikant lengre OS enn dem i placebo-armen (median OS ikke oppnådd mot 17,1 måneder, hazard ratio = 0,69).
Hyppigheten av grad ≥ 3 bivirkninger var lik i de to gruppene.
Behandlingseffekter var lik uansett PD-L1-status, men en genomisk analyse ved bruk av hel-exom-sekventering fra 394 tilgjengelige tumorprøver avslørte at høy tumormutasjonsbyrde (TMB) var forbundet med signifikant bedre PFS i toripalimab-armen (median PFS 13,1 måneder mot 5,5 måneder, interaksjon P = 0,026). Særlig oppnådde pasienter med mutasjoner i den fokale vedheft-PI3K-Akt-signalveien signifikant bedre PFS og OS i toripalimab-armen (interaksjon P-verdier ≤ .001).
