Biomarkør-nivå er ikke nok for å forutsi immunterapirespons

Lungekreftpasienters nivåer av biomarkører er ikke nok til å kunne si hvem som sannsynligvis reagerer best på immunterapi. Snarere er klinikere nødt til å forstå hvordan immunceller og tumorer interagerer hos en pasient - for at ordinere den beste behandlingen, lyder budskapet i en ny undersøkelse.

Studien, som er publisert i tidsskriftet Cancers, validerer en kvantitativ bildeddannelsesplattform, som kan forutsi om en kreftpasient vil respondere på immunterapi.

For å undersøke rollen som immun checkpoint-regulatorer (proteiner) spiller hos kreftpasienter, rekrutterte forskerteamet pasienter med metastaserende lungetumorer, som var i gang med en behandling – omtalt som radiofrekvensablasjon (RFA) - på Bergonie Cancer Institute i Bordeaux. I noen tilfeller kan RFA-behandling av tumorer i en lunge forårsake at tumorer i den andre lungen også blir redusert i størrelse. Denne effekten menes å kunne forklares med at kreftbehandlingen fremkaller en antitumorimmunrespons, men kan begrenses av interaksjonene mellom checkpoint-regulatorene. I denne prosessen interagerer proteinene som en lås og en nøkkel, hvor regulatorproteiner kommer inn i sine immunsystemers proteinmål og lukker dem – og dermed kompromitterer immunresponsen.

I studien sammenlignet forskerne nivåene av disse regulatorene og deres mål med hvordan de faktisk interagerte (nivået av 'engagement') ved hjelp av en såkalt immun-FRET (iFRET) molekylær bildeddannelses-plattform, som kan fastslå hvordan molekyler interagerer på nanoskalanivå i enkelte celler og vevsprøver.

Måling av biomarkør-nivå er utilstrekkelig

Resultatene viste at engasjement ikke korrelerte med mengden av tilstedeværende proteiner. Det betyr at ordinasjon av immunterapi basert på nivåene av biomarkører sannsynligvis ikke vil være passende, forteller professor Banavshe Larijani, som er prosjektleder og sjef for Centre for Therapeutic Innovation på universitetet i britiske Bath.

"Disse resultatene viser at du kan få et bedre bilde av hva som skjer hos en pasient ved å måle interaksjoner med immunkontrollpunkter - og dermed mer presist forutsi nivået av immunundertrykkelse og sannsynlig svar på RFA-behandling i stedet for utelukkende nivåene av de involverte proteinene," sier Banavshe Larijani.

Han fortsetter:

"Til slutt håper vi at dette kan resultere i en endring av hvordan immunterapi ordineres til RFA-pasienter, slik at den blir personlig tilpasset for den enkelte. Dessuten er vi glade for at undersøkelsen viser at iFRET leverer en metode for avansert kvantitativ immunundersøkelse - i motsetning til kvalitativ immunundersøkelse av pasienter, noe som i høy grad vil øke pasientenes adgang til presisjonsmedisin."

Neste skritt for forskerteamet blir å involvere andre kreftformer og andre ablative teknikker, som for eksempel kryoablasjon.