Adjuverende immunterapi etter neoadjuverende immunterapi forbedrer DFS ved operabel NSCLC

Pasienter med operabel ikke-småcellet lungekreft (NSCLC) som har fått neoadjuverende Tecentriq (atezolizumab), oppnår bedre sykdomsfri overlevelse, hvis de etter kirurgi behandles igjen med atezolizumab. Adjuverende atezolizumab demonstrerer dessuten en trend mot forbedret samlet overlevelse (OS).

Dette viser treårsdata fra fase II-studien LCMC3, som ble presentert ved en mini samtale-økt under den europeiske lungekreft-kongressen ELCC (abstract #MO145). Der skriver forskerne at ”data indikerer at tillegg av adjuverende immunterapi til neoadjuverende immunterapi resulterer i forbedret outcome”.

Neoadjuverende kjemoimmunterapi har vist en imponerende effekt på den sykdomsfri overlevelsen (DFS) hos pasienter med resektabel NSCLC. Hittil har det likevel vært usikkert hvorvidt dette gavner pasienter med ytterligere immunterapi etter at de har gjennomgått en kreftoperasjon. Data fra LCMC3 tyder på at denne behandlingsstrategien er verdt å forfølge.

LCMC3 er en open-label, enkelt--armet fase II-studie. Studien inkluderte pasienter med resektabel stadie IB-IIIA NSCLC samt utvalgte pasienter med stadie IIIB-sykdom. Pasientene hadde ECOG PS 0-1. De ble behandlet med to eller flere serier neoadjuverende atezolizumab 1200 mg IV (dag 1 og dag 22) etterfulgt av kirurgi (dag 40 ± 10). Pasienter som ikke progredierte ble tilbudt adjuverende atezolizumab hver tredje uke i ≤12 måneder.

Studiens primære endepunkt var større patologisk respons (MPR)-rate hos pasienter uten EGFR/ALK-mutasjoner, mens de sekundære endepunktene inkluderte DFS og samlet overlevelse (OS). Data om sikkerheten ble innsamlet i den adjuverende fasen.

Trend i retning av bedre overlevelse

Under ELCC rapporterte studien om oppdaterte DFS- og OS-data samt sikkerhetsdata på de 137 pasientene uten EGFR/ALK-mutasjoner som hadde fått foretatt kirurgi samt vurdering av MPR.  

DFS- og OS-raten i den samlede populasjonen var henholdsvis 72 prosent og 82 prosent. For pasienter med stadium I eller II-sykdom var tallene 75 prosent og 82 prosent, mens de for pasienter med stadium III-sykdom var 68 prosent og 81 prosent.  

39 prosent av pasientene i den samlede gruppen fikk adjuverende atezolizumab, noe de resterende ikke gjorde. Ved data-cutoff i oktober 2022 var den treårige DFS-raten 83 prosent for de pasientene som hadde fått atezolizumab, mens den var 64 prosent for de resterende (HR=0,43; 95% CI 0,21- 0, 90; P=0,025). For de 108 pasienter uten MPR var den treårige DFS-raten med og uten adjuverende atezolizumab henholdsvis 80 prosent versus 62 prosent (HR=0,48; 95% CI 0,20-1,12; P=0,088), og den treårige OS var 87 prosent versus 75 prosent (HR=0,49; 95% CI 0,17-1,46; P=0,202).

Det fremgår av abstraktet at atezolizumab ble godt tålt, og det ble ikke observert nye bivirkninger.