Håp om at risikokalkulator for lungekreft kan utvikles for flere kreftformer

En risikokalkulator, som avdekker (eks-)røykeres risiko for lungekreft, har vist lovende resultater også når det gjelder blærekreft. Det er håp om at metoden kan videreutvikles til å forutsi risiko også for andre kreftformer.

Risikokalkulatoren går under navnet Hunt Lung Cancer Model (HUNT LCM), og foreløpig har forskningen kommet lengst når det gjelder risikoprediksjon for lungekreft.

At røyking kan føre til lungekreft, er velkjent. Ni av 10 som får lungekreft er røykere eller eks-røykere. Derfor diskuteres det i flere land å innføre screening av nåværende og tidligere røykere. Spørsmålet er hvem som skal sendes til CT-screening. Av 100 røykere er det 1 til 10 som vil få lungekreft.

– Å screene alle som røyker eller har røykt, kan bli vanskelig å gjennomføre for helsevesenet og uforholdsmessig dyrt. Røykehistorie alene sier ikke alt om risiko. Noen får kreft selv om de røyker veldig lite. Screener vi bare storrøykerne med CT-undersøkelser, risikerer vi å miste mennesker som har røykt lite, men likevel har en høy risiko på grunn av for eksempel genetisk sårbarhet, sier overlege og forsker Toai Duc Nguyen, som er med i forskergruppen som ledes av professor og overlege Oluf Dimitri Røe ved NTNU/Sykehuset Levanger.

Her kan risikokalkulatoren komme til å spille en rolle. I sin opprinnelige form er prediksjonsestimatet basert på svar på spørsmål om blant annet antall sigaretter daglig, alder, vekt, eventuelt antall år siden røykestopp og daglig hosting. Ved å kombinere genetisk informasjon av 22 såkalte enkeltbasevariasjoner (single nucleotide polymorphism (SNP)) med de kliniske opplysningene har forskerne forbedret modellens prediksjonsevne til å fange personer, som er i særlig risiko for å utvikle lungekreft.

– Dette er genetiske markører vi fra litteraturen vet er sterkt assosiert med lungekreft, sier Olav Toai Duc Nguyen.

Den nye, forbedrede kalkulatoren har fått navnet HUNT Lung SNP model.

HUNT er nøkkelen

Nøkkelen til utviklingen både av den opprinnelige HUNT-kalkulatoren basert på kliniske variabler og forbedringen med genetiske markører, ligger i databanken og biobanken knyttet til HUNT – Helseundersøkelsen i Trøndelag. Dette er en av verdens største helsedatabanker.

Når det gjaldt videreutviklingen med genetiske markører, ble dette analysert på blodprøver som var tatt av HUNT-deltakere mens de var friske. Disse genetiske analysene ble koblet opp mot data fra Kreftregisteret.

–  Vi brukte HUNT-materialet til å lage en ny modell der vi kombinerte de kliniske opplysningene med de genetiske markørene. Når vi sammenlignet den nye modellen med den opprinnelige modellen så vi at den klarte å predikere flere personer som fikk lungekreft innen seks år enn den kliniske modellen alene, sier Olav Toai Duc Nguyen.

– I tillegg til HUNT-populasjonen har vi også validert modellen på en litt mindre populasjon med røykere og eks-røykere i Tromsø-studiet. Også her fant vi at modellen med SNP gjør det bedre enn den gamle modellen.

Onkologisk Tidsskrift: Hvordan kan modellen brukes i praksis?

– I et screeningopplegg kan en for eksempel tenke seg et to-trinnsopplegg der man først bruker den kliniske modellen HUNT LCM for å vurdere hvem av røykere og eks-røykere som har høy risiko for lungekreft og som bør gå videre med CT-screening. De som vurderes for å ha lav risiko for lungekreft basert på den kliniske HUNT LCM modellen, kan da gå videre til neste steg med en blodprøve for å sjekke om de har genetisk sårbarhet for lungekreft og at det dermed likevel kan være aktuelt med CT-screening.

Årlig urinprøve

Forskerne tenkte det kunne være aktuelt å teste Hunt Lung Cancer Model opp mot andre kreftformer der røyking innebærer en risiko. Dermed pekte blærekreft seg ut.

– Så langt har vi bare testet den kliniske modellen på blærekreft på grunnlag av data fra HUNT-databanken. Treffsikkerheten når det gjelder risiko for blærekreft var litt lavere enn for lungekreft – med AUC 0,751 mot 0,87 ved lungekreft, sier Olav Toai Duc Nguyen

AUC forteller noe om modellens evne til å diskriminere friske og syke, i dette tilfellet fremtidige blærekrefttilfeller innen seks år. AUC fungerer slik at om tallet er 0,5 er det som å flippe en mynt, og er tallet lik 1 er modellen perfekt og kan predikere 100 prosent sikkert.

Olav Toai Duc Nguyen understreker at forskningen på risikoprediksjon ved blærekreft og annen urotelialkreft er i en begynnende fase.

– Men det er spennende å se om modellen har noe for seg. Også her vil det bli interessant å se etter genetiske markører. Når det gjelder blærekreft finnes det per i dag ikke noe screeningprogram. Men man kan også her tenke seg en mer intensiv oppfølging av dem med høyest risiko, eksempelvis med en årlig urinprøve for å avdekke eventuelt blod i urin, noe som kan være et tidlig tegn på blærekreft og annen urotelialkreft. På den måten vil en på tidlig tidspunkt kunne oppdage blærekreft og starte behandling, sier Olav Toai Duc Nguyen.

Onkologisk Tidsskrift: Kan modellen videreutvikles for andre kreftformer?

– Kreft i munnhule og svelg er i likhet med lunge- og blærekreft knyttet til røyk og tobakk. Men det er ikke umulig at modellen kan fungere som en grunnsten for risikoprediksjon for eksempelvis bukspyttkjertelkreft, tykktarm- og endetarmskreft ved at en legger til nye risikofaktorer, sier Olav Toai Duc Nguyen.