Gode resultater ved Robotassistert lungekreftoperasjon

Ved Akershus Universitetssykehus, Ahus gis robotkirurgi som tilbud til alle lungekreftpasienter som er aktuelle. Så langt er det bare tre sykehus i Norge som bruker denne metoden. 

Snart to og et halvt år siden Ahus brukte robotassistert lobektomi (RATS) for første gang er det bare Haukeland universitetssykehus i Bergen og Universitetssykehuset i Tromsø, UNN, som har tatt metoden i bruk. Totalt er det i alt seks kirurger i Norge som har spesialisert seg på å operere lungekreft ved hjelp av robot, en i Tromsø, to i Bergen og tre ved Ahus.

- Vi er heldige som er et team, sier thoraxkirurg og overlege Rune Eggum, overlege Frode Reier-Nilsen og thoraxkirurg og overlege Henrik Aamodt ved avdeling for Kar-/thoraxkirurgi ved Akershus universitetssykehus.

Siden desember 2018, da en lungekreftpasient på Ahus fikk fjernet en lungelapp med robotassistert operasjon, har rundt (110) 140 lungekreftsyke personer blitt operert med denne teknikken ved Ahus. Der settes alle som skal ha lungekreftoperasjon rutinemessig til roboten.

Først i Skandinavia

- Vi var først ute i Skandinavia. Med robotassistert operasjon kan vi også operere langt vanskeligere tilfeller med minimal invasiv tilgang enn ved en tradisjonell lungekreftoperasjon, sier Frode Reier-Nilsen.

24 mars i år tok thorax-kirurgene ved Ahus ut en svulst i lungene på en pasient på hele åtte centimeter. Med en skopisk operasjon, (VATS), ville det bare være mulig å ta bort en svulst på mellom fem til seks centimeter.

Så ja, det er mange fordeler, både for pasienter og kirurger.

- Med såkalt minimal invasiv tilgang som en robot gir, får pasientene mye mindre vondt enn om det var en åpen operasjon, forteller Rune Eggum. Median liggetid for robotpasientene ved Ahus er fire døgn, men det er ikke uvanlig at noen av dem reiser hjem etter en til tre TO dager.

-Robotpasientene kommer også raskere tilbake til et normalt liv og i jobb. De får færre komplikasjoner og er raskere mottakelige for tilleggsbehandlinger, sier Eggum.

Bedre overlevelse

Kirurgene mener også at overlevelsen etter denne type operasjoner er bedre, men foreløpig kan ingen si hvor stor gevinsten er. Heller ikke at robot er signifikant bedre enn annen miniinvasiv kirurgi.

- Når vi opererer med den tradisjonelle metoden får pasienten et stort sår mellom ribbeina og det tar lang tid å komme seg etter inngrepet, forteller Henrik Aamodt.

Slike lungekreftoperasjoner drev kirurgene med fra 1890 til 1992. Deretter kom kikhullsteknikken, (VATS) som legene ved Ahus begynte med tidlig på 90-tallet. Men nå er det robotkirurgi (RATS) som gjelder.

- Robotkirurgi gir mange fordeler. Vi ser veldig godt, og forstørrelsen er så god at det føles som om vi er inne i brystkassa og opererer. Vi sitter godt i konsollstolen, har støtte til hode og armer og fullt fokus på å operere med joysticks og og pedaler. Med denne metoden kan en kirurg operere med fire armer, og ikke to. Med VATS brukte vi ofte i praksis bare en hånd, og opererte stående, forteller Rune Eggum.

Med robotkirurgi bruker de også ulike instrumenter på robotarmene.

Lungebevarende kirurgi

- Et annet poeng som vi kirurger erfarer er at vi får til ting uten å konvertere TIL ÅPEN KIRURGI. Når vi opererer lungekreft tar vi bort lungelappen som svulsten sitter i. Vi kan også gjøre lungebevarende kirurgi. Dersom en liten svulst sitter perifert i lungen har vi mulighet til å gjøre en anatomisk fjerning. Det får vi bedre til med robotkirurgi enn annen kirurgi, sier kirurgen, og får støtte av Henrik Aamodt.

- Siden mange av våre pasienter er røykere, er det flere av dem som ikke tåler å fjerne hele lungelappen, men bare deler av den.

Lungekreftkirurgi, og ikke stråling og cellegift, er ifølge Aamodt foreløpig gullstandarden som bidrar til at pasienter får såkalt kurativ behandling. En behandling som gjør at de kan bli kvitt sykdommen.

En annen fordel med robotkirurgi er at kirurgene greier å ta ut flere lymfeknuter. Fjerning av lymfeknuter brukes for å stage sykdommen, og er viktige for å kunne skreddersy en eventuell tilleggsbehandling.

- Flere og flere skjønner vel at dette er framtiden. Ikke bare for å operere lungekreft men også andre krefttyper. Hinderet for mange er at det er nytt og at det krever en betydelig innsats å lære seg det, sier Rune Eggum.

Henrik Aamodt trekker sammenlikningen med å lære å kjøre bil. Da må man øvelseskjøre, og ta tester og prøver.

Enkelt sagt er det altså det sertifiseringen går ut på.

Brems etter covid-19

Ifølge Henrik Aamodt har Covid-19-epidemien også satt på bremsen på dette feltet. På grunn av reiserestriksjoner har man ikke kunnet dra til utlandet for å lære mer. Opplæring er helt nødvendig, både for kirurger, operasjonssykepleiere og teknikere. Det teamet ved Ahus nå er mest spent på og gleder seg til er mulighetene som ligger i robotsystemet.

- Seinest nå i mars fikk vi mulighet til å ta røntgenbildene opp på skjermen vi opererer i. Der kan vi også få opp støttefunksjoner med fargebilder som skiller mellom det som skal opereres og det som skal stå igjen, forteller Rune Eggum.

Dessuten er det mulig å øve seg før pasienten trilles inn på operasjonsbordet.

- Om ikke lenge kan vi være i Cyberspace og laste ned pasientens CT- bilder og operere på simulator med eksakt tumor og eksakt anatomi før vi opererer på ordentlig, sier Rune Eggum før Frode Reier-Nilsen legger til:

- Jeg tror ikke det er mange som ikke vil la seg operere av en robot.