Studie: Pasienter i immunsupprimerende behandling bør screenes for hudkreft

Pasienter på immunsupprimerende eller fotosensibiliserende legemidler har forhøyet risiko for å få hudkreft, viser en tysk registerstudie, som ble presentert under EADV Spring Symposium 2022.

Hudkreft som bivirkning til immunsupprimerende eller fotosensibiliserende behandling viser seg allerede to år efter behandlingsstart - og over 10 år tidligere enn normalt for hudkreft, konkluderer forskerne bak studien, som ble presentert på EADV-symposiet (abstract 485 i abstract-boken), hvor hudkreft er ett av årets hovedtemaer.

De tyske forskere har gjennomgått den felleseuropeiske bivirkningsdatabasen EudraVigilance, hvor de har funnet henholdsvis 191 og 75 registreringer der basalcellekarsinom (BCC) og spinocellulært karsinom (SCC) var rapportert som mulige bivirkninger til den medisinske behandlingen. I disse registreringene var immunsupprimerende legemidler angitt blant de mest sannsynlige årsaker til BCC og SCC i henholdsvis 57,1 prosent og 60,0 prosent av tilfellene. For fotosensibiliserende legemidler var de tilsvarende tall 41,9 prosent og 44,0 prosent. 

Sammenlignet sykdomshistorier

Studien viser dessuten at mediantiden for diagnostisering av BCC og SCC var henholdsvis 2,5 år og 2,2 år etter behandling med immunsupprimerende legemidler. Efter behandling med fotosensibiliserende legemidler begynte de bivirkningsrelaterte tilfellene av BCC og SCC henholdsvis 5,6 år og 5,9 år etter behandlingen. Forskerne sammenlignet etterpå sykehistorien på de pasientene hvor karsinomene muligens skyldtes bivirkninger, med nesten to millioner karsinom-pasienter i det tyske kreftregisteret. Her viste det seg at pasienter med BCC, som kunne være forårsaket av medisinsk behandling, var 12 år yngre enn pasientene generelt (medianalder henholdsvis 60 år og 72 år). For SCC var det tilsvarende tall også 12 år (medianalder henholdsvis 64 år og 76 år).

Gilenya og andre immunsupprimerende legemidler med det aktive stoffet fingolimod var hyppigere mistenkt for å være årsak til BCC enn SCC (OR = 3,8; 95% CI 1,1-12,9), mens Lenalidomid ikke var mistenkt for å være en hyppigere årsak til BCC enn SCC (OR = 0,0; 95% CI 0,0-0,4).

På bakgrunn av resultatene anbefaler forskerne forebyggende screening for karsinom av pasienter som har vært i behandling med immunsupprimerende eller fotosensibiliserende legemidler. Samtidig påpeker de nødvendigheten av å undersøke om de observerte sammenhengene skyldes patofysiologiske forhold ved legemidlene eller forskjeller i pasientgruppene.