- Selv om forskningen i første omgang bare omhandler kreftpasienter, håper vi at tilbudet om forhåndssamtaler også etter hvert kan gjelde andre grupper, sier Bardo Driller.

Forhåndssamtaler påvirker kreftpasienters valg i livets slutfase

Alvorlig syke kreftpasienter tilbringer mer tid hjemme mot slutten når de har fått en forhåndssamtale i primærhelsetjenesten. Flere av dem velger også å dø der.

Det viser en ny studie publisert i tidsskriften BMC Palliative Care om effekten av forhåndssamtaler i primærhelsetjenesten i Møre og Romsdal.

- Studien viste at det er en signifikant forskjell på valgene til de pasientene som fikk en forhåndssamtale i forhold til dem som ikke hadde det, sier prosjektmedarbeider og lege ved palliativt team ved Molde sykehus, Bardo Driller. Denne retrospektive studien er en del av flere studier om palliativ helsehjelp som undersøker kreftpasienters ønsker og muligheter de har til å være mer hjemme i den siste fasen av livet.

- Selv om forskningen i første omgang bare omhandler kreftpasienter, håper vi at tilbudet om forhåndssamtaler også etter hvert kan gjelde andre grupper, sier Driller, som er en av forskerne bak studien.

Palliativ plan

Studien, som ble satt i gang på bakgrunn av den pallative planen i fylket, inkluderte 250 kreftpasienter som døde i tidsrommet september 2018 til august 2020. Halvparten av dem hadde forhåndssamtale, ACP (Advance Care Planning). Det viste seg at de pasientene som hadde en forhåndssamtale der lege, sykepleier og pårørende var til stede, tilbrakte i gjennomsnitt 9.8 flere dager hjemme de siste 90 levedagene enn dem som ikke hadde hatt noen slik samtale. Denne gruppen hadde altså 4.5 færre dager på sykehjem og 5.3 dager mindre på sykehus. Det var også fire ganger mer sannsynlig at disse ville dø hjemme.

- Jeg tolker dataene slik at dersom det er tilrettelagt for det, vil flere kreftpasienter være mer hjemme. Men det handler om å snakke om slike muligheter og ha og gode planer for hvordan prosessen skal være. Dessuten må det være en vilje til å tilbringe mer tid hjemme hos både pasient og pårørende, sier Driller. Han mener at dersom tilretteleggingen er god vil det også føre til at flere ønsker å dø i kjente og kjære omgivelser.

Må være trygt

Det er sikkert mange pårørende som gruer seg til å ha en dødssyk person hjemme. Hva må gjøres for å trygge dem?

- Ja mange gruer seg allerede når det kommer en anmodning om en forhåndssamtale. De tenker «nå skal vi snakke om døden og sånn». Men en slik samtale skal ikke bare handle om det, den skal også handle om livskvalitet. Når pårørende forstår at de ikke skal stå alene i en slik situasjon og blir ledsaget av helsetjenesten gir det trygghet, sier Driller.

Han forteller at forskerne har fått mange positive tilbakemeldinger fra pårørende som opplevde at den siste fasen med sine kjære ble mer naturlig når vedkommende var hjemme.

- Hjemme var alt enklere enn å være på sykehus. Bare en sånn liten ting som å få barnebarn på besøk ble lettere, fortsetter han.

Hva er viktig når livet går mot slutten?

- At man snakker om det som skal skje. Men det må være en organisert, og ikke tilfeldig samtale. Med organisert mener jeg at samtalen skjer sammen med dem som skal ledsage pasienten i livets sluttfase. Det er veldig ofte fastlegen, en sykepleier, hjemmesykepleien eller primærhelsetjenesten og noen ganger spesialisthelsetjenesten, sier Driller.

Mye positivt

Møre og Romsdal har helt siden 2015 hatt det som kalles en palliativ plan. Den er et verktøy som hjelper til med samhandling, kvalitetssikring og har pasientens ønsker i fokus. Selve innføringen i hele fylket skjedde i 2018, og forskningen i etterkant har altså vist at dette har vært positivt for dem det gjelder.

Driller forteller at selve samtalene oftest foregikk i hjemmet. Det fungerte fint i en fase hvor kreftpasientene var symptomlindret.

- Helsepersonell ble gjester, og det viste seg at når helsepersonell kommer hjem får pasientene en annen selvforståelse av situasjonen og uttrykker seg bedre, forteller Driller. Han opplyser at i to tredjedeler av disse samtalene var fastlegen med.

- Fastlegene er viktige i samarbeidet om forhåndssamtaler. Det vi ser er at den umiddelbare nytten vi har av fastlegene er stor.

Fastlegen har kanskje så mye annet å gjøre at dette har han eller hun ikke tid til?

- Ja, dette er en prosess vi har jobbet med i mange år, helt siden 2009. Det handler om å starte litt langsomt og overbevise fastlegene om at det er viktig å tilrettelegge for slike tilbud. Mange fastleger er topp motiverte om de får lov og overføringen fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten fungerer godt, mener Driller.

Nye analyser

Studien viste at kontakten med sykehusets palliative team ikke medførte at kreftpasienten tilbrakte flere dager hjemme, eller valgte å dø hjemme. Dataene antydet derimot at samtalene som utgikk fra primærhelsetjenesten var mer betydningsfulle.

- Siden vi bare kunne studere journalene i etterkant av dødsfallene fikk vi ikke svar på hvor mange det var som ønsket å dø hjemme. Derimot har vi nå samlet inn slike data både i Moldeområdet og i fylket. Svaret på dette får vi først når disse er analysert, avslutter Driller.