- Merkelig at røykestopptiltak ved kreft ikke får oppmerksomhet

På tross av at røykeslutt før kreftbehandling gir bedre effekt av dyre medisiner, og reduserer dødsrisiko, blir ikke røykestopptiltak vektlagt på sykehusene. Merkelig, synes René van Helvoirt, overlege ved Senter for kreftbehandling, Sørlandet Sykehus i Kristiansand.

- Det er rart at dette temaet får såpass liten oppmerksomhet. Men det er altså et faktum at kreftpasienter som fortsetter å røyke har høyere dødelighet, høyere kreftspesifikk dødelighet, høyere forekomst av sekundærkreft, og ser ut til å oppleve flere tumorresidiv. Pasientene som røyker har dårligere effekt av systemisk onkologisk behandling, dårligere effekt av strålebehandling og ofte betydelig mer behandlingsrelatert toksisitet, sier René van Helvoirt, der er svært opptatt av temaet røykeslutt/kreftbehandling, og i 2015 holdt en forelesning for Kreftforeningen og Helsedirektoratet om dette.

De ble så engasjerte i saken at de bestemte seg for å gjøre en ny studie - der Van Helvoirt var med som rådgiver.

Vil ikke mase på pasientene

Men det er vel forståelig at endel leger ikke vil mase på psykisk stressede pasienter om å stumpe røyken i en slik krevende sammenheng?

- Røykeslutt er vanskelig både for kreftpasienter og andre som har røykt hele livet. Derfor må et individuelt røykesluttprogram til for å få flere pasienter til å slutte. Alle sykehus med kreftavdelinger bør ha et slikt opplegg som en integrert del av behandlingstilbudet, mener Helvoirt.

Men en fersk rundspørring han har gjort, viser at det er svært få sykehus som har dette. Og det vises gjerne til manglende økonomi/ressurser til å sette av personale til røykeslutt-veiledning.

Senter for kreftbehandling ved Sørlandet Sykehus har utdannet noen stråleterapeuter til å ta seg av røykesluttveiledning, og kreftlegene tilbyr pasientene samtaler med disse. I følge Helvoirt tar de fleste pasientene i mot dette tilbudet.

Billig helsefremmende tiltak

Mange studier bekrefter at kreftpasienter som slutter å røyke får bedre effekt av behandlingen - og dermed bedre overlevelse. Og dette må formidles til pasientene, mener van Helvoirt.

Å få en pasient til å slutte å røyke før behandlingsstart er uten tvil det billigste helsefremmende tiltaket for kreftpasienter. Røykestopp gir bedre effekt av medisiner og strålebehandling og kan dermed virke livsforlengende, sier van Helvoirt. Dessuten gir det økt funksjonsstatus og økt livskvalitet.

Han viser til at det er gjort mange studier om dette, og som tyder på at røykeslutt kan gi så mye som 30-50 posent risikoreduksjon for død eller komplikasjoner.

Det nytter med veiledning

Og det nytter med røykeslutt-tiltak, viser den nye norske studien gjort ved Folkehelseinsituttet og med Van Helvoirt som rådgiver.

- Studien vi har gjennomført tyder på at tilbud om individuell røykeslutt-veiledning kombinert med gratis røykesluttmedisiner - nikotinerstatingsmidler - fører til at flere kreftpasienter stumper røyken. Sykehusene bør nok ha et strukturert opplegg for dette, sier forsker og senterleder Arnfinn Helleve ved Folkehelseinstituttet. Han er førsteforfatter av studien, som er finansiert av Kreftforeningen og publisert i Onkonytt. 

Studien omfatter 440 kreftpasienter i behandling, eller nylig henvist til behandling - fordelt på fem sykehus. En gruppe - intervensjonsgruppen, ble tilbudt motiverende veiledningssamtaler med en rådgiver, og tilbudt gratis nikotinerstatningsterapi. Den andre gruppen, kontrollgruppen, fikk det enkelte sykehus standard informasjonsopplegg/tiltak.

Bare kreftpasienter med en estimert overlevelse på minst 12 måneder, ble invitert.

Flere stumpet røyken

Resultatene viste at det var 12 prosentpoeng færre røykere blant kreftpasientene som gjennomførte det strukturerte opplegget for røykeslutt.

Blant  pasientene som ble registrert ved 6-måneders oppfølgingen, hadde andelen som ikke røykte økt fra 12 til 40 prosent i intervensjonsgruppen, mens den økt fra 15 til 30 prosent i kontrollgruppen. 

- Vi vet jo at det ikke er lett for «innbarka» røykere å slutte - her var snittalderen 62 år. De fleste har sannsynligvis røykt siden de var unge. Røyking er også skambelagt, og endel leger synes kanskje det er vanskelig å ta opp teamet i en sårbar situasjon, fordi røyken ansees som en glede og trøst for pasienten. Røykesluttrådgiverne som intervjuet pasientene i vår studie satte pris på at veiledningstilnærmingen var vennlig og ikke dømmende. Og så kan det også ha hatt sin virkning at pasientene fikk tilgang til røykeavhvenningsmidler gratis, sier Arnfinn Helleve.