Lymfompasienter med risiko for å utvikle COVID-19-infeksjon etter vaksinasjon

Lymfompasienter er - sammenlignet med pasienter med andre hematologiske kreftformer - mer tilbøyelige til å utvikle en COVID-19-infeksjon etter vaksinasjonen.

Slik konkluderer forskerne bak en ny italiensk studie, der de understreker behovet for flere forsiktighetsregler for denne pasientgruppen.

"Det sentrale budskabet i studien er at vi trenger en stor innsats for å vaksinere så mange mennesker som mulig. Vi kan ikke nøye oss med å bare vaksinere pasienter med hematologiske maligniteter - det er også viktig å vaksinere de pårørende, slik at vi kan få bygd opp en beskyttelsesmur rundt pasientene - fordi det ikke er tilstrekkelig at bare de selv er vaksinert mot viruset,” påpeker studieforfatter Livio Pagano fra italienske Università Cattolica del Sacro Cuore i en pressemelding.

Undersøkelsen – der resultatene nå publiseres i Blood - er den første til å rapportere om post-vaksinasjon COVID-19 tilfeller hos pasienter med hematologisk kreft. Data i undersøkelsen ble hentet fra det åpne online-registeret EPICOVIDEHA, der det samles opplysninger om nettopp pasienter med hematologisk kreft som har utviklet COVID-19.

Den 31. august 2021 var 113 av de totalt 4000 tilfellene reistrert med COVID-19 etter vaksinering. Mer enn tre av fire slike tilfeller av gjennombrudd forekom hos gjennomvaksinerte – altså personer som hadde fått én dose av én-dose vaksiner som AstraZeneca og to doser av to-dose mRNA-vaksiner som Moderna eller Pfizer. Omkring 23 prosent ble delvis vaksinert og fikk bare én dose av en mRNA-vaksine etter at de var blitt infisert med COVID-19.

I gruppen med ​​tilfeller av gjennombrudd opplevde 79 pasienter en alvorlig eller kritisk COVID-19-infeksjon og 75 måtte innlegges. 30 dager etter COVID-19-diagnosen var 14 pasienter – altså 12,4 prosent - døde. COVID-19 ble - for alle unntatt én - ansett som dødsårsak.

Forskerne bak undersøkelsen understreker at selv om dødeligheten hos pasienter med COVID-19 var høy, var den fortsatt veldig mye lavere enn før vaksinene ble tilgjengelige.  Tidligere undersøkelser – også basert på registrets data - rapporterte at personer med hematologisk kreft og COVID-19 – før vaksinemulighetene kom - avhengig av typen av ​​underliggende kreft - hadde dødelighetsrater på 30 til 50 prosent.

Undersøkelsen viser også at nivået av COVID-19-vaksinerespons var forbundet med typen av ​​underliggende kreft. Mennesker med myeloproliferative lidelser hadde minst sannsynlighet for å utvikle COVID-19 etter vaksinasjonen, mens personer med lymfoproliferative lidelser hadde størst sannsynlighet. Av de 113 COVID-19-tilfellene med gjennombrudd, forekom 80 prosent hos mennesker med lymfoproliferative tilstander - som kronisk lymfatisk leukemi (CLL), non-Hodgkin lymfom, Hodgkin lymfom og myelomatose.

Forskerne påpeker dessuten at typen av ​​COVID-19-vaksine ikke påvirker risikoen for gjennombrudd. Om lag 70 prosent av deltakerne i undersøkelsen fikk mRNA-vaksine - som Moderna- eller Pfizer – mens resten ble gitt AstraZenecas vektorbaserte vaksine eller den inaktiverte Sinovac-vaksinen. Det var ingen signifikant forskjell på forebyggelsen mot ​​COVID-19 mellom de to gruppene.

I fremtidige undersøkelser vil forskerne se på effektiviteten av ​​ytterligere vaksinedoser - for å sjekke om de kan redusere infeksjon hos pasienter med hematologisk kreft – særlig dem med lymfoproliferative lidelser.