Praksisendrende: CAR-T øker progresjonsfri overlevelse mot diffust storcellet B-cellelymfom

CAR-T-cellebehandlingen lisocabtagene maraleucel (liso-cel) forbedrer progresjonsfri overlevelse for pasienter med diffust storcellet B-cellelymfom i en slik grad at det kan være praksisendrende.

Det vurderer norsk overlege etter å ha sett de foreløpige resultatene fra den randomiserte fase-III-TRANSFORM-studien (abstract 91), som ble presentert på ASH-kongressen som gikk av stabelen i desember.

Resultatene viser at CAR-T-cellebehandlingen lisocabtagene maraleucel (liso-cel) gir mindre sjanse for tilbakefall og forbedrer progresjonsfri overlevelse for pasienter med diffust storcellet B-cellelymfom. I studien har CAR-T blitt sammenlignet med høydosebehandling med autolog stamcellestøtte (HMAS) som andrelinjebehandling av kreftformen. I gjennomsnitt overlevde pasientene som ble behandlet med CAR-T-celleterapien i 10,1 måneder uten komplikasjoner eller forverring av sykdommen. Dette er en betydningsfull forbedring sammenlignet med 2,3 måneder for pasientene som fikk standardbehandling.

– For yngre pasienter med diffust storcellet B-cellelymfom som ikke har effekt av førstelinje-behandling eller som får tilbakefall innen ett år, er prognosen ytterst alvorlig. Standard behandling i dag er høydosebehandling med autolog stamcellestøtte (HMAS), men kun rundt 20 prosent blir kurert. Derfor er det et stort medisinsk behov for nye behandlinger og CD19 CAR-T-celleterapi kan bli en ny mulighet. Derfor er denne studien meget viktig, sier Arne Kolstad, overlege ved kreftavdelingen og senter for lindrende behandling ved sykehuset Innlandet og professor ved NTNU Gjøvik.

TRANSFORM-studien inkluderte 184 pasienter, som ble randomisert til å få enten CAR-T-celleterapi eller standardbehandling med HMAS, og forskerne analyserte resultatene etter et halvt år. Alle deltagerne i studien hadde diffust storcellet B-cellelymfom som enten ikke hadde oppnådd ønsket effekt av førstelinjebehandling eller som hadde fått tilbakefall innen ett år og derfor var kandidater til å motta høydosebehandling med autolog stamcellestøtte (HMAS). Liso-cel-terapi er en CD19-spesifikk kimærisk antigen reseptormodifisert T-celle-terapi (CAR) som er godkjent i USA som tredjelinjebehandling til lymfompasienter som ikke responderer eller som har hatt tilbakefall etter minst to tidligere behandlinger.

Betydningen av CD19 CAR-T-celleterapi

Studien viser at den progressionsfrie overlevelsen var signifikant forbedret for gruppen som fikk CAR-T-celleterapi (14,8 måneder), sammenlignet med 5,7 måneder for pasientene som ble randomisert til HMAS. CAR-T-terapien økte også sannsynligheten for å oppnå komplett respons på behandlingen (66 prosent av de som fikk liso-cel, mot 39 prosent av pasientene som fikk standardbehandlingen). Den samlede responsraten var også høyere, 86 prosent for liso-cel-gruppen, mot 48 prosent for den andre gruppen.

– De aller fleste som ble randomisert til liso-cel fikk behandlingen som planlagt, mens blant de som var randomisert til HMAS kunne under halvparten fullføre dette. Den hyppigste årsaken var at de ikke hadde effekt av innledende kurer før HMAS. Det var mulig for pasienter i denne gruppen å krysse over og få tilbud om liso-cel og dermed få en ny mulighet om HMAS sviktet. Til tross for dette viste studien en klart bedre responsrate og progresjonsfri overlevelse for gruppen som ble randomisert til liso-cel, opplyser Kolstad.

Tidligere har den kliniske TRANSCEND-studien sett på effekten av liso-sel som tredje linje behandling for diffust storcellet B-cellelymfom, og foreløpig ser det ut til at man ved å flytte liso-cel til andre linje som i TRANSFORM-studien kan oppnå enda bedre resultater.

– Kan endre praksis

CAR-T-cellebehandling kan gi bivirkninger som eksempelvis cytokin frigjøringssyndrom (CRS) og nevrologisk toksisitet. Omtrent halvdelen av pasientene som fikk liso-cel opplevde CRS, men for de fleste var dette ikke alvorlig. Tolv prosent fikk lavgradig reversibel nevrologisk toksisitet. Det var ingen dødsfall som kunne tilskrives CAR-T-behandlingen. CD19 CAR-T-celleterapi er godkjent av FDA og EMA, men er ikke kjent som tredjelinjebehandling av diffust storcellet storcellet B-lymfom i Norge.

– Basert på resultatene fra denne studien og en annen randomisert studie som også ble presentert på ASH (Zuma-7) forventer nå fagmiljøene at CD19 CAR T-celleterapi vil erstatte HMAS som andre linje behandling for denne pasientgruppen, og dermed endre praksis for pasienter der standard behandling i dag ikke gir tilfredsstillende effekt. I motsetning til de fleste andre land det er naturlig å sammenligne seg med, har ikke Norge godkjent CD19 CAR T-celleterapi som tredje linje behandling for diffust storcellet B-cellelymfom. Dessuten har Beslutningsforum brukt uakseptabelt lang tid for å komme frem til sine avgjørelser. Derfor er jeg pessimistisk og frykter at det kan ta lang tid før Beslutningsforum i Norge har behandlet en søknad om godkjenning av CD19 CAR T-celleterapi som andrelinjebehandling og jeg føler meg ikke sikker på at det vil bli et positivt utfall, sier Kolstad.