Skip to main content

Triangle-studiet vil sannsynligvis endre førstelinje-praksis for yngre MCL-pasienter

ASH: Å legge til Imbruvica (ibrutinib) til standard-førstelinjebehandlingen fører til en signifikant forbedret residiv fri samlet overlevelse hos yngre pasienter med avansert mantelcellelymfom (MCL). 

Det viser resultater fra Triangle-studiet som 11. desember ble presentert på den amerikanske kongressen for hematolgi ASH 2022, som den første studien på Plenary Scientific Session. I tillegg til å forelenge residiv fri overlevelse og en klar trend til forbedring av total overlevelse, ser det ut til at pasienter med avansert MCL sannsynligvis kan unngå høydose behandling med autolog stamcelletransplantasjon (HMAS).

– Studien viser at den totale residiv fri overlevelsen øker signifikant når man legge til ibrutinib til standardbehandling. I dag er rituximab- og cytarabin-holdig cellegift etterfulgt av HMAS standardenbehandlingen i første linje for yngre, men de siste årene har det kommet nye medikamenter – og et av de mer potente er ibrutinib. Vi vet at ibrutinib fungerer bra i andre linje, altså hvis man får tilbakefall etter første linje. Nå vet vi, at det ser det ut til at det å legge medikamentet til i første linje er bedre enn kun å gi det ved tilbakefall. I de landene som har godkjent ibrutinib vil jeg tro mange vil legge dette til i standardbehandlingen, i hvert fall for enkelte undergrupper. Dessverre er ikke ibrutinib godkjent i Norge enda, sier Jon Riise, overlege ved seksjon for lymfom og indremedisin ved Oslo universitetssykehus og og medforfatter av Triangle-studien.

Jon Riise tror dette er data, som vil kunne være praksisendrende i deler av verden. Jeg regner med at flere klinikere i hvert fall nå vil vurdere å legge til Ibrutinib til standardbehandling og for enkelte pasientgrupper vurdere å erstatte HMAS med ibrutinib. Endelig konklusjon får vi nok ikke før vi har fått observert pasientgruppene i noen år til. Samtidig tror jeg nok det vil ta litt tid før dette blir innført som standardbehandling i Norge. Det blir i hvert fall ikke en umiddelbar praksisendring, fordi vi foreløpig ikke har tilgang til ibrutinib i behandlingen av lymfom.

Studien stiller to spørsmål

Triangle-studien inkluderte 870 pasienter med tidligere ubehandlet stadium II-IV MCL i alderen ≤ 65 år, som var kandidater til høydose cytarabin og autolog stamcelletransplantasjon randomisert 1:1:1 til standardbehandling med alternerende cellegift (tre serier R-CHOP/R-DHAP) etterfulgt av ASCT (arm A), alternerende cellegift i tillegg til ibrutinib uten etterfølgende ASCT (arm I) og vedlikeholdsbehandling med ibrutinib i to år (arm I) eller alternerende kemoterapi pluss ibrutinib etterfulgt av ASCT og deretter vedlikeholdsbehandling med ibrutinib i to år (arm A+I).

Studiets primære endepunkt var failure-free overlevelse (FFS), mens de sekundære endepunkter inkluderte samlet responsrate (ORR), komplett remisjon, samlet overlevelse og grad 3-5 bivirkninger. Etter en median oppfølgningsperiode på 31 måneder viser data at treårs FFS-rate var 72 prosent i arm A versus 86 prosent i arm I (I; P=0,9979, HR 1,77). Data viser dessuten at arm A+I også var overlegen sammenlignet med arm A med tanke på treårs FFS-rate; 88 prosent versus 72 prosent (A; P=0,0008, HR 0,52). Den treårige OS-raten var 86 prosent i arm A, 92 prosent i arm I og 91 prosent i arm A+I.

– Dette er en trearmet studie som tester hvorvidt det å legge til ibrutinib til standardbehandling gir klinisk nytte. I studien testet de også om ibrutinib kan erstatte høydosebehandling med stamcellestøtte (HMAS), og dermed finne ut om denne pasientgruppen kan unngå å måtte gå igjennom HMAS som er en svært krevende behandling med mye bivirkninger, sier Jon Riise.

Også for eldre pasienter

Studien ble startet opp i 2016 og overlege Jon Riise har vært involvert siden han tok over etter Arne Kolstad som sluttet i 2021. Jon Riise jobber nå som leder for lymfomseksjonen ved Oslo universitetssykehus.

– Norge har deltatt i denne studien over flere år og det har vært knyttet stor spenning til hva den kunne gi oss av ny kunnskap og potensiell gevinst for pasientene som rammes av denne sykdommen. Når nå de første resultatene foreligger, så har de vakt stor oppsikt i fagmiljøene, sier Kolstad, som nå jobber som overlege ved Kreftavdelingen og Senter for lindrende behandling ved Sykehuset Innlandet HF -Divisjon Gjøvik – Lillehammer og professor ved NTNU.

Studien har inkludert pasienter under 65 år, da disse er de mest opplagte kandidatene til HMAS. Men siden studien viser, at pasienter som får lagt til ibrutinib til cellegiftbehandlingen muligens kan unngå HMAS, noe som innebærer at også en noe eldre pasientgruppe kan tåle denne behandlingen

Jon Riise forteller at 12 pasienter fra Oslo og totalt seks pasienter fra Trondheim, Tromsø og Bergen ble inkludert i inklusjonsperioden.

– Det er en modig studie, fordi den også testet om man kan fjerne en allerede etablert behandling. Det har vært diskutert i flere år i fagmiljøet, hvor viktig HMAS er for denne pasientgruppen. Og det som var fint i denne studien, var at designet i studien ikke bare kunne fortelle oss om tillegg av ibrutinib var fornuftig, men også om denne behandlingen kunne erstatte HMAS, sier Jon Riise. 

Krever lengre oppfølgning

Behandlingen består av å gi R-CHOP og R-DHAP som en kur annenhver gang i til sammen seks uker. Underveis i studien ble det vurdert om pasientene hadde oppnådd remisjon.

– Hvis de hadde respondert, gav vi HMAS som konsolidering. Pasientene som var randomisert til intervensjonsarmene med ibrutinib fikk også vedlikeholdsbehandling med ibrutinib i to år i tillegg til ibrutinib sammen med R-CHOP kurene. De fleste av pasientene fikk også vedlikeholdsbehandling med rituximab i tre år som del av standard behandling, sier Arne Kolstad. 

Bivirkningsprofilen var noe ulik i de forskjellige armene. Armen som fikk full standard behandling med HMAS i tillegg til ibrutinib (A+I) var den gruppen med mest bivirkninger. I armen som ikke fikk HMAS, men som fikk ibrutinib vedlikehold (I) var det relativt god toleranse, selv om også ibrutinib over tid helt klart også har sine utfordringer. For de fleste vil imidlertid disse bivirkningene være å foretrekke over bivirkninger fra HMAS.

– HMAS har vært standard behandling for yngre pasienter med mantelcellelymfom i mange år. Dette er en svært ressurskrevende og dyr terapi med innleggelse i sykehus over flere uker og belastende for pasientene. Om vi kunne unngå HMAS så ville det representere et betydelig fremskritt, sier Arne Kolstad.

Han legger til:

– Som ved de fleste lovende studier, så vil også denne kreve en noe lenger oppfølging for å kunne vise en klar overlevelsesgevinst. Men resultatene er såpass overbevisende at det er god sjanse for endret praksis med tiden. Det er også for tidlig å kunne vite om den nye behandlingen eventuelt kan helbrede mantelcellelymfom, en sykdom som vi med dagens standard behandling regner som kronisk. 

Redaksjon

Bo Karl Christensen
Nordisk redaksjonssjef
E-mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Journalister

Aud Dalsegg
Bjørg Aftret
Marit Aaby Vebenstad
Agnethe Weisser

Kommersiell

Malene Laursen
Annonsekonsulent
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.