Skip to main content

Risikotilpasset behandling av Hodgkins lymfom reduserer ikke kronisk fatigue

Moderne risikotilpasset behandling av Hodgkins lymfom har ikke redusert forekomsten av kronisk fatigue hos pasientene senere i livet, viser en spørreskjemabasert undersøkelse blant pasienter behandlet mellom 1997 og 2006.

Nå vil norske forskere lete etter biologiske årsaker til den utbredte seneffekten som kan ødelegge livskvaliteten hos dem som rammes.

Blant de 298 som svarte på skjemaet, rapporterte hele 42 procent om symptomer på kronisk fatigue. Pasientene var mellom 8 og 49 år på diagnosetidspunktet, og undersøkelsen ble foretatt i 2018-19.

– Det var overraskende med så høy forekomst – vi hadde jo håpet at det skulle være mindre, sier onkolog og doktorgradsstipendiat Siri Eikeland. Hun er førsteforfatteren på artikkelen publisert i Acta Oncologica. Hennes medforfatter og veileder til doktorgradsavhandlingen, overlege Alexander Fosså, forteller om bakgrunnen for studien:

– I 1997 la vi om behandlingen av Hodgkins lymfom med tanke på å redusere seneffektene. Denne studien er ledd i et større prosjekt der vi ser på hvordan det på lang sikt har gått med de første kullene etter omleggingen, sier han.

Omleggingen gikk først og fremst ut på å redusere strålefeltene og gi mer effektiv kjemoterapi.

Kjønn er risikofaktor

– Vi har ikke funnet noen sammenheng mellom den enkeltes behandlingsbyrde og fatigue-symptomene, forteller Eikeland.

– Studien viser at kvinner er mer utsatt for kronisk fatigue enn menn. Lavere utdannelse er en annen faktor, i tillegg til overvekt og komorbiditet. Det ser ut til å være en sammenheng mellom det å ha flere tilleggsykdommer og kronisk fatigue, noe som jo også er kjent fra normalbefolkningen, sier hun.

Så kunne man kanskje tenke at psykologien spiller pasientene et puss.

– Vi tror ikke at hovedårsaken til kronisk fatigue hos overlevere av Hodgkins lymfom ligger i psykiske mekanismer, sier Alexander Fosså.

Han mener heller ikke oppmerksomheten rundt problemet har ført til at et større antall kreftoverlevere rapporterer om fatigue. 

Større aksept for fatigue

– Andre studier har vist at mennesker etter kreftbehandling – som aldri har hørt om fatigue – rapporterer om de samme symptomene på utmattelse. I mellomtiden er det blitt mer aksept for at problemet finnes. Tidligere har ikke kreftoverlevere visst om det. Nå tør en del av pasientene være åpne om fatigue, og det tror jeg er bra, sier Fosså.

Også andre seneffekter blir studert i prosjektet.

– Vi har indirekte holdepunkter for at omleggingen av behandlingen har ført til færre tilfeller av ny kreft og hjertesykdom, sier Fosså.

Eikeland har i tillegg sett på nevropati i de perifere nervene i sin undersøkelse av seneffekter.

– Det viser seg også her at en ikke finner sammenheng mellom behandlingen overleverne har fått og graden av nevropatiplager de opplever. Dette er overraskende da vi vet at de aller fleste har fått svært varierende mengder kjemoterapi som potensielt er skadelig for de perifere nervene,  sier hun.

Leter etter årsaken til kronisk fatigue

Hva kan være årsaken til at så mange overlevere av Hodgkins lymfom lider av kronisk fatigue lenge etter at behandlingen er avsluttet?

– Spørsmålet er foreløpig ubesvart, sier Alexander Fosså.

– Men vi har en hypotese om at årsaken er biologisk og er knyttet til selve sykdommen. Her må vi se nærmere på detaljene. Hva er de biologiske faktorene? Kan det være organskade – for eksempel hjerneproblematikk? Kanskje er det en kronisk betennelsesprosess som forsterkes av behandlingen. Vi må finne den biologiske nålen i høystakken, slår han fast.

Mulighetene er til stede for at han og kollegene ved Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling kan komme nærmere en løsning på gåten. Nylig støttet Kreftforeningen prosjektet Molekylære forandringer i kronisk fatigue etter bryst -og lymfekreft – markører for diagnose, forebygging eller behandling med rundt to millioner kroner.

Fosså kaller det et modig prosjekt.

– Noe sånt er ikke gjort før – vi rører i urørt vann. I prosjektet vil vi analysere 7500 proteiner i blod. Prøvene har vi allerede. Ved hjelp av kunstig intelligens vil vi se om vi i blod for eksempel har med et endret mønster i hjernecellene å gjøre eller om betennelsesmolekyler tyder på at det er noe dårlig regulert i immunforsvaret. Dette er en helt åpen analyse der vi leter etter mønstre som kan fortelle om årsaker og mekanismer i kronisk fatigue og muligens åpne opp for nye behandlingsmuligheter, sier han.

Snur livet opp ned

I dag finnes det ingen effektiv behandling for kronisk fatigue.

– Overlevere av Hodgkins lymfom er en ung gruppe pasienter med livet foran seg. I vår undersøkelse ser det ut som om de med kronisk fatigue ofte kommer dårligere ut senere i livet. Det gjør at vi bør tørre å satse, sier Fosså.

At de personlige konsekvensene for den enkelte overlever er store, kommer frem i undersøkelsen til Eikeland. Blant annet var det en tendens til at kronisk fatigue førte til lavere selvrapportert arbeidsevne, mer arbeidsløshet, lavere inntekt og større avhengighet av uføretrygd.

Ligger det et forbedringspotensial hos helsevesenet her når det gjelder oppfølging?

– Det finnes dessverre ingen kur for kreft-relatert kronisk fatigue i dag, men tidligere studier har vist at tiltak som inkluderer trening, god søvn og delvis kognitiv terapi kan ha en viss effekt. Overlevere av Hodgkins lymfom er jo også en gruppe som kan trenge langvarig oppfølging for å oppdage tilbakefall av sykdom og utvikling av andre seneffekter som for eksempel hjertesykdom, sekundær kreft og hormonelle forstyrrelser. Der har både sykehusspesialister og allmennleger en viktig rolle, og et forbedringspotensial hos helsevesenet kan ligge i å strukturere denne kreftoppfølgingen bedre, mener Siri Eikeland.

Ifølge Fosså ligger det et stort forbedringspotensialet hos NAV.

– Jeg hører altfor mange historier fra pasienter som opplever NAV som en vanskelig part i livet etter kreft. Kronisk fatigue er en usynlig seneffekt. Pasientene det gjelder har store problemer med å få gehør for at plagene ikke er innbilte, og at de faktisk ikke kan yte det som blir forventet. Jeg har hatt pasienter som sier – det verste ved å ha fått kreft, er kronisk fatigue. Det snur opp ned på livet til dem som rammes. Hvis vi nå finner ut noe, vil det ha stor betydning for denne gruppen, sier Alexander Fosså.

Redaksjon

Bo Karl Christensen
Nordisk redaksjonssjef
E-mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Journalister

Aud Dalsegg
Bjørg Aftret
Marit Aaby Vebenstad
Agnethe Weisser

Kommersiell

Malene Laursen
Annonsekonsulent
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.