Kjemofri behandling gir bedre sykdomskontroll enn kemoimmunterapi hos eldre MCL-pasienter

ASH:  Eldre pasienter med mantelcellelymfom (MCL) oppnår bedre sykdomskontroll når de behandles med BTK-hemmaren Imbruvica (ibrutinib) pluss rituximab som førstelinjebehandling, sammenlignet med kemoimmunterapi, som er den nåværende standarden.

Resultatene stammer fra fase II/III-studien Enrich, som nylig ble presentert under en muntlig sesjon på ASH årsmøtet (abstract #235).

Enrich er det første randomiserte fase II/III-studiet som har sammenlignet førstelinjebehandling med ibrutinib pluss rituximab (IR) med rituximab pluss kjemoterapi (rituximab-cyklosfamid, doxorubicin, vincristin, prednison (R-CHOP) eller rituximab-bendamustin (R-benda); R-kemo) blant eldre pasienter (≥60 år) med stadium II-IV MCL. Pasientene ble randomisert til IR (n=199) eller R-kemo (n=198), og stratifisert etter valg av R-CHOP (n=53) eller R-benda (n=145).

Etter en median oppfølgingsperiode på 47,9 måneder viser data at den progresjonsfrie overlevelsen (PFS) var overlegen med IR versus R-kemo med en hazard ratio (HR) på 0,69 (95% CI 0,52-0,90, p=0,003), mens femårs-overlevelsen (OS) med IR var 57,7 prosent versus 54,5 prosent med R-kemo (HR=0,87; 95% CI 0,64-1,18).

Flere pasienter i live

Data viser at det var en signifikant sammenheng (p=0,004) mellom valg av kjemoterapi og behandlingseffekt. For pasienter som hadde fått R-CHOP var HR for PFS 0,37 (95% CI 0,22-0,62) og median PFS var ikke nådd (NR) versus 26,6 måneder. For gruppen av pasienter som var selektert til R-benda var HR for PFS 0,91 (95% CI 0,66-1,25), og den mediane PFS var 65,3 måneder versus 50,5 måneder.

HR for OS i R-CHOP-gruppen var 0,64 (95% CI 0,36-1,13), mens sannsynligheten for å være i live etter fem år var 59,4 prosent med IR versus 46,3 prosent med R-CHOP. I R-benda-gruppen var HR for OS 1,00 (95% CI 0,70-1,44), mens sannsynligheten for å være i live etter fem år var 57,2 prosent med IR versus 58,1 prosent med R-benda.

Av de 397 inkluderende pasientene i Enrich hadde 6,4 prosent blastoid MCL.

Mer om ENRICH-studien

Pasientene i Enrich fikk seks til åtte serier med kjemoterapi eller daglig ibrutinib, begge i kombinasjon med seks til åtte serier med rituximab i henhold til det pre-randomiserte valget av kjemoterapi. Vedlikehold med rituximab (MR) ble gitt i begge armer i to år, og pasientene i intervensjonsarmen fortsatte med daglig ibrutinib inntil progresjon eller uakseptabel toksisitet. Studiets primære endepunkt var PFS.

Den mediane PFS var 65,3 måneder i IR-armen versus 42,4 måneder i R-kemoarmen. Det ble observert 94 PFS-hendelser (47,2 prosent) i IR-armen og 121 (61,1 prosent) i R-kemoarmen, hvorav henholdsvis 49 (52,1 prosent) og 77 (83,6 prosent) var progressiv sykdom. På tvers av behandlings- og vedlikeholdsfaser rapporterte 61,1 prosent av pasientene i IR-armen grad ≥3 ikke-hematologiske bivirkninger, mens andelen lå på 51,9 prosent i R-CHOP-gruppen og 51,7 prosent i R-benda-gruppen.

Grad ≥3 hematologiske bivirkninger ble rapportert blant henholdsvis 16,7 prosent, 50,0 prosent og 33,6 prosent av pasientene, mens grad ≥3 atrieflimmer ble rapportert blant henholdsvis 6,6 prosent av pasientene i IR-armen og 0,5 prosent i R-kemoarmen.

COVID-19 var årsak til et betydelig antall dødsfall i begge behandlingsarmer (IR; n=19 og R-kemo; n=14), men en sensitivitetanalyse har fastslått at COVID-19-dødsfallene ikke har påvirket de primære konklusjonene. Livskvalitet (EORTC QLQ-C30) midtveis i behandlingen var høyere for pasienter i IR-armen sammenlignet med pasienter i R-kemoarmen.