Minjuvi-tillegg minsker tilbakefallsrisiko ved follikulært lymfom
ASH: Når det CD19-rettede antistoffet Minjuvi (tafasitamab) blir lagt til standardbehandling med lenalidomide og rituksimab, reduseres risikoen for progresjon, tilbakefall og muligens død hos pasienter med residiverende eller refraktært follikulært lymfom. Dette er godt nytt for våre pasienter, sier flere norske kreftleger.
Resultatene stammer fra fase III-studien inMIND, som blir presentert på årets ASH (abstrakt #LBA1).
– Dette er spesielt positivt fordi behandlingen er uten bruk av cellegift og relativt skånsom for pasientene, sier Marianne Brodtkorb, overlege ved avdeling for Kreftbehandling, Oslo Universitetssykehus (OUS), Radiumhospitalet og nasjonal koordinator for den norske delen av inMIND-studien.
Til sammen er fem norske pasienter inkludert ved OUS og ved St. Olavs hospital, der overlege Karin Wader ved Kreftklinikken er ansvarlig for studien.
InMIND omfatter 548 pasienter med refraktær og/eller resisiverende follikulært lymfom der 273 fikk tafasitamab i tillegg til lenalidomide og rituksimab, mens 275 fikk placebo i stedet for tafasitamab. Studien er randomisert og dobbeltblindet. Alle pasientene hadde gjennomgått en eller flere linjer med behandling. Resultatene etter gjennomsnittlig oppfølging på litt over ett år viser at det å legge tafasitamab til de to øvrige medikamentene førte til en signifikant og klinisk betydningsfull bedring i progresjonsfri overlevelse, med 57 prosent reduksjon av risikoen for sykdomsforverring, tilbakefall og død hos pasientene.
Dataene må modnes litt
Follikulært lymfom er en kronisk tilbakevendende sykdom med en median overlevelse på 20 år der pasientene må gjennom flere behandlinger i løpet av sykdommen. Derfor er det et stort behov for å finne flere og bedre alternativer.
Onkologisk Tidsskrift: Kan denne studien bli praksisendrende?
– Det er litt for tidlig å si. Resultatene, slik de presenteres i abstraktet, er jo veldig gode. Men det skjer mye og vi må se hvilken plass denne aktuelle kombinasjonen får i behandlingsalgoritmen for disse pasientene. Uansett er det fint at vi får et nytt verktøy. Men dataene må modnes litt, og det blir spennende å se på totaloverlevelsen over tid, sier Karin Wader.
Onkologisk Tidsskrift: Den internasjonale multisenterstudien omfatter også pasienter med marginalsonelymfom som ikke er med i denne analysen. Tror du vi kan forvente lignende resultater for disse pasientene?
– I prinsippet dreier deg seg om ulike sykdommer, derfor er det helt riktig å analysere dette separat. Men det er for tidlig å si noe om resultatene for marginalsonelymfom, sier Karin Wader.
Synergerende effekt
Onkologisk Tidsskrift: Hva er grunnen til at kombinasjonen tafasitamab, lenalidomide og rituksimab ser ut til å være så virkningsfull?
– Dette er en form for immunterapi med en kombinasjon av to antistoffer. Det ene er rituksimab, som har vært en veldig god medisin gjennom 25 år i behandlingen av follikulært lymfom. Tafasitamab er et nytt antistoff. Mens rituksimab angriper CD20, er tafasitamab målrettet mot CD19. Dermed virker kombinasjonen inn på to ulike målmolekyler på kreftcellen, sier Marianne Brodtkorb.
– Lenalidomide har tidligere vist seg å øke effekten av rituksimab. Nå viser det seg at disse tablettene også potenserer virkningen av tafasitamab. Vi får en synergerende effekt på begge de to antistoffene; dermed forsterkes immunforsvarets aktivering mot kreftcellene.
Spent på Nye Metoder
Per i dag har tafasitamab i Norge bare markedsføringstillatelse for diffust storcellet B-celle lymfom, ikke for follikulært lymfom eller marginalsonelymfom. Medikamentet er ikke godkjent til bruk innenfor det offentlige helsevesenet for noen av disse sykdommene.
– Jeg er veldig usikker på hva Nye metoder ender opp med. Pasientene med follikulært lymfom har jo en del andre behandlingsmuligheter per i dag, selv om disse da innebærer cellegift. Så det spørs det hvordan gevinsten vurderes i forhold til kvalitetsleveår. Dette blir spennende å følge, og vi håper jo selvsagt på en godkjenning i Nye Metoder, sier Marianne Brodtkorb.
Den vanligste førstelinjebehandlingen nå er enten rituksimab alene eller i kombinasjon med cellegift. I InMIND-studien har de aktuelle pasientene gjennomgått en eller flere linjer med behandling på forhånd.
Tafasitmab i første linje
Onkologisk Tidsskrift: Det må være morsomt å være med på en studie med så gode resultater?
– Det er veldig gøy. Og nå bygger vi videre på dette i Norden i samarbeid med firmaet som har utviklet medisinen. Vi starter en forskerinitiert studie med de samme medikamentene, men med pasienter som ennå ikke har fått behandling for follikulært lymfom. Vi stratifiserer på risikofaktorer slik at de som vi klassifiserer inn i en lavrisikogruppe, får en litt kortere behandlingstid, mens pasienter med høyrisikosykdom får en like lang behandlingstid som i inMIND-studien. Vi holder på med planleggingen, og regner med å sette i gang første halvår 2025 . Initiativet kommer fra den nordiske lymfomgruppen, sier Marianne Brodtkorb.
Kombinasjonen rituksimab, tafasitmab og lenalidomide er samtidig bare en av flere nye og lovende behandlingsregimer mot follikulært lymfom.
– Vi ser flere veldig bra behandlingsregimer som ikke inneholder cellegift. Dette er behandlinger som er godt tolerert av det store flertall av pasientene og som kan fungere også hos pasienter som ikke tåler eller ikke har så god effekt av bare rituksimab og/eller cellegift, sier Marianne Brodtkorb.
Gunstig konkurranse
Marianne Brodtkorb peker spesielt på de såkalte bispesifikke antistoffene:
– Dette er stoffer som angriper et målmolekyl på kreftcellen, CD20, mens den andre delen binder seg til andre t-celler og aktiverer disse til å drepe kreftcellene. Også denne behandlingsformen har vist høy responsrate og lang responsvarighet, sier hun.
– På en måte konkurrerer disse behandlingene litt med hverandre. Men det er veldig bra om vi får flere typer immunterapi som vi kan gi til pasientene i persontilpassede sekvenser. Litt konkurranse er også bra for prisen og muligheten til å få behandlingene inn i det offentlige helsevesenet.
