Ingen effekt av MET- og CTLA-4 hemmere mot fremskreden nyrekreft

Bruken av utelukkende MET-hemmeren savolitinib eller i kombinasjon med PD-L1-hemmeren durvalumab, viste ingen overlegen effekt hos pasienter med tidligere behandlet fremskreden clearcelle RCC.

Dette er resultatene av den randomiserte fase II-studien CALYPSO, som ble lagt frem under en muntlig presentasjon (abstract #4503) på årets ASCO-kongress.

Det var heller ingen overlegen effekt i studien ved tilføyelsen av CTLA-4-hemmeren tremelimumab til PD-L1-hemmeren durvalumab. 

Derfor nådde ikke studien sitt primære endepunkt noe som rett og slett er ergerlig, som førsteforfatter Thomas Powles - som er forskningsdirektør og professor ved Barts Cancer Institute i London – uttrykte det under presentasjonen av resultatene under ASCO-kongressen.

Likevel er studien et viktig skritt på veien mot å kunne undersøke nyere behandlingsregimer og legemiddelskombinasjoner mot nyrekreft. 

- Antallet av større fase III-studier som – utstyrt med praksisendrende resultater - gjøres i løpet av de kommende årene, er ikke stort. Derfor er studier som denne – og andre – med en relativt liten kohorttid vert sine resultater – selv om vi ikke hadde suksess med denne studien, forklarte professor Powles.

Studien var et multinasjonalt open-label forsøk som inkluderte totalt 139 deltakere som tidligere hadde mottatt vaskulær endotelial vekstfaktor (VEGF) målrettet terapi, men som ikke tidligere hadde fått MET-hemmer eller immun checkpoint hemmere. 

En skillevei for nyrekreft

Det er behov for nye kombinasjoner av legemidler til clearcelle nyrekreft. Derfor er resultatene interessante, understreket Thomas Powles under presentasjonen. Særligt sett i lys av at bestemte MET-hemmeres effekt ikke har vært omfattende testet med tanke på clearcelle RCC.

“Hva behandlingen av nyrekreft angår, befinner vi oss for tiden ved en skillevei, hvor vi har hatt suksess med VGEF-målrettet terapi og immun checkpoint hemmere. Men vi har nok nådd et stabilt platå med de to regimene,” sa prfoessoren og fortsatte:

- Vi kan nå velge mellom to ulike veier, der vi enten skal utvikle nye legemidler og kombinasjoner - hvor MET-hemmere potensielt er den ene - eller så må vi bli bedre på å velge ut de riktige pasientene og finne biomarkører.

Studien undersøkte effekten av MET-hemmeren savolitinib, som i tidligere studier har vist god effekt for papillary renal cancer. I tillegg har tremelimumab, som er en av CTLA-4-hemmerne, ikke vært omfattende testet til ccRCC. Andre CTLA-4-hemmere har likevel vist effekt som førstelinjebehandling til ccRCC, men har ikke vært omfattende testet på VEGF-resistent sykdom.

Bedre responsrater ved MET-drevne tumorer

Deltakerne i studien ble randomisert i fire grupper til å motta utelukkende durvalumab (D), utelukkende savolitinib (S), savolitinib pluss durvalumab (DS) eller tremelimumab pluss durvalumab (DT). Gruppen som mottok utelukkende savolitinib ble – på grunn av manglende effekt – tidlig lukket.

Etter 12 måneder oppnådde ingen av grupperne det primære endepunktet, som var en komplet responsrate på minst 50 prosent. Ratene var 10 prosent for durvalumab, fem prosent for savolitinib, 28 prosent for DT-gruppen og 13 prosent for DS-gruppen.

I undergruppene observerte forskergruppen at pasienter med MET-drevne tumorer i gruppen som mottok DT, hadde en komplett respons rate på 50 prosent. 

De 12-måneders progresjonsfrie overlevelsesratene var 26 prosent for D, 21 prosent for S, 33 prosent for DT og 17 prosent for DS. Den gjennomsnittlige overlevelsen var 26 måneder for D, 23,1 for S, samt 21,9 måneder for DT og 16,1 for DS. 

Studien undersøkte også andre immun- og DNA-biomarkører, men kohortene var for små til det var mulig å trekke konklusjoner.