Kombinasjonsimmunterapi øker overlevelsen markant hos nyrekreftpasienter med hjernemetastaser

Overlevelsen er nesten dobbelt så langvarig hos nyrekreftpasienter med hjernemetastaser - når de får kombinasjonsimmunterapi, som når de behandles med tyrosinkinasehemmeren (TKI) monoterapi.

Dette viser en ny real world-undersøkelse som også peker på at intensive hjernestyrte behandlinger som stereotaktisk radiokirurgi (SRS) og nevrokirurgi er forbundet med lengre overlevelse hos nyrekreftpasienter med hjernemetastaser.

"Denne undersøkelsen tyder på at vi - også hos pasienter med hjernemetastaser - fortsatt bør tenke på mer intensive systemiske terapier - primært kombinasjonsimmunterapi. Vi kan starte hjernestyrt terapi først, og hvis hjernemetastasene er godt kontrollerte, kan vi starte kombinasjonsimmunterapi i stedet for TKI-monoterapi på disse pasientene,” sier Kosuke Takemura fra Tom Baker Cancer Center ved canadiske University of Calgary, som presenterte studiens resultater på 2023 ASCO Genitourinary Cancers Symposium, til ASCO Daily News.

I studien (abstract #600), utførte Kosuke Takemura og hans kolleger en analyse av resultatene i den virkelige verden hos pasienter med nyrekreft (RCC) og hjernemetastaser – og som gjennomgikk førstelinjebehandling. Til undersøkelsen brukte de data fra International Metastatic Renal Cell Karsinoma Database Consortium (IMDC). Analysen omfattet 10.224 egnede pasienter med metastatisk RCC, deriblant 803 med hjernemetastaser, svarende til en insidens på 7,9 prosent.

En sammenligning av baseline-karakteristika mellom pasienter med og uten hjernemetastaser ved behandlingsstart viste at pasienter med hjernemetastaser var yngre (medianalder 62 mot 64 år) og hadde en tendens til større IMDC-risiko (International Metastatic RCC Database Consortium risikoscore).

Omkring en tredjedel av pasientene med hjernemetastaser hadde IMDC dårlig risiko sammenlignet med omkring en fjerdedel av pasientene uten hjernemetastaser (P = 0,006). For pasienter behandlet med TKI-monoterapi var det en signifikant forskjell i median samlet overlevelse (OS) hos pasienter med hjernemetastaser sammenlignet med dem uten (16,5 mot 27,7 måneder; P < 0,001). Blant pasienter behandlet med kombinasjonsimmunterapi var det en numerisk men ikke statistisk, signifikant forskjell i OS mellom pasienter med og uten hjernemetastaser (32,7 mot 47,2 måneder; P = 0,090). Forskergruppen er usikker på om den manglende signifikansen skyldes det lille antallet pasienter - eller bedre behandlingsrespons på kombinasjonsimmunterapi hos pasienter med hjernemetastaser.

Bedre respons og overlevelse 

Kosuke Takemura og hans kolleger undersøkte også forskjellene mellom pasienter med hjernemetastaser behandlet med kombinasjonsimmunterapi (99 pasienter) sammenlignet med TKI-monoterapi (704 pasienter). Opdivo (nivolumab) kombinert med Yervoy (ipilimumab) var den mest alminnelige (81 prosent) kombinasjonsimmunterapien, etterfulgt av Keytruda (pembrolizumab) i kombinasjon med Inlyta (axitinib) (ni prosent).

Størsteparten (76 prosent) av pasientene behandlet med TKI-monoterapi fik Sutent (sunitinib). Signifikant flere pasienter behandlet med TKI monoterapi hadde symptomer fra hjernemetastasene sine under presentasjonen (72 prosent mot 57 prosent; P < 0,022), noe som kan være relatert til bruken av CT-skanninger ved første diagnose av metastatisk sykdom.

Ifølge Kosuke Takemura har pasienter med hjernemetastaser en tendens til dårligere performance-status på grunn av de symptomene som de opplever. På tross av kunnskap om at kombinasjonsimmunterapi synes å være en mer effektiv behandlingsmulighet for metastatisk RCC sammenlignet med TKI-monoterapi, velger noen klinikere TKI-monoterapi til denne pasientpopulasjonen. Mens kun 41 prosent av pasientene behandlet med TKI-monoterapi påbegynte førstelinjebehandling i 2014 eller senere, startet alle pasienter behandlet med kombinasjonsimmunterapi i 2014 eller senere (P < 0,001). Pasienter behandlet med kombinasjonsimmunterapi hadde en høyere samlet responsrate sammenlignet med TKI-monoterapi, selv om dette ikke nådde statistisk signifikans (41 prosent mot 31 prosent; P = 0,090). Median OS var imidlertid signifikant bedre med kombinasjonsimmunterapi (32,7 måneder mot 16,5 måneder; P<0,001).

Forskerne observerte at hjernestyrte terapier har endret seg gjennom årene. For eksempel fant de ut at bruken av helhjernestrålebehandling (WBRT) var falt signifikant fra 2004-2008 til 2019-2022 (P < 0,001). Derimot var bruken av SRS steget markant fra 2004-2008 til 2019-2022 (P < 0.001). Mens bare omkring en tredjedel (32 prosent) av pasienter behandlet med WBRT eller uten hjernestyrt terapi (34 prosent) startet førstelinje systemisk behandling i 2014 eller senere, begynte 58 prosent av pasientene som gjennomgikk SRS eller neurokirurgi med førstelinje systemisk behandling i 2014 eller senere (P < .001). En OS-analyse viste en signifikant forskjell i median OS for pasienter behandlet med SRS/nevrokirurgi sammenlignet med WBRT eller ingen hjernestyrt terapi (23,4 mot 7,5 mot 10,5 måneder; P < 0,001).