PARP-hemmere øker PFS i første linje mot metastatisk kastrationsresistent prostatakreft
Førstelinjebehandling med enten Lynparza (olaparib) eller Zejula (niraparib) som tillegg til Zytiga (abirateron) bremser i høyere grad sykdomsprogresjon ved metastatisk kastrationsresistent prostatakreft, enn standardbehandlingen, der abirateron brukes alene.
Det viser fase III-studiene PROpel (abstrakt #11) og MAGNITUDE (abstrakt #12), som nylig ble fremlagt på den amerikanske kongressen for genitourinære kreftformer, ASCO-GU.
Resultater fra PROpel-studien viser at olaparib og abirateron-kombinasjonen ga 34 prosent mindre risiko for død eller sykdomsprogresjon. Resultatene fra MAGNITUDE-studien viser at kombinasjonen abirateron med niraparib ga 27 prosent mindre risiko for sykdomsprogresjon eller død.
– Det som er spesielt med PROpel-studien var at den viste effekt av PARP-hemming uavhengig av om de forelå HRR mutasjon eller ei, sier Torgrim Tandstad, onkolog og forsker ved Kreftklinikken, St. Olavs Hospital.
Positivt, men umodent
Han mener studien er positiv når det kommer til progresjonsfri overlevelse (PFS), men at dataene er umodne når det gjelder total overlevelse.
– Når vi ser på PFS er resultatene entydig positive. Også for totaloverlevelse gir studien indikasjoner på en mulig gevinst med en ikke signifikant HR på 0.86. Dette er lovende resultater, men vi trenger lenger oppfølgning for å bekrefte en eventuell effekt på totaloverlevelse. Derfor er det for tidlig for å ta dette inn i standardbehandlingen for første linje. Det er også fordi vi har så mange andre gode behandlinger som suser nå inn nå, når det gjelder i prostatakreft, sier Tandstad.
– Erfaringsmessig vil heller ikke Beslutningsforum godkjenne medikamenter for denne pasientgruppen når det kun vises gevinst på PFS.
Virker kun på HRR-mutasjoner
PROpel-studiet viser altså effekt på hele gruppen, uavhengig av HRR mutasjoner. Når det gjelder MAGNITUDE-studien fant man kun effekt hos pasientene med HRR-genmutasjonene.
Kombinasjonen abirateron med niraparib ga 27 prosent mindre risiko for sykdomsprogresjon eller død, mens for pasientene med BRCA1/2-mutasjon var tallet på 47 prosent redusert risiko for sykdomsprogresjon eller død.
– Begge studiene viser lovende resultater, men enda ikke sikker gevinst på total-overlevelse. Dette er som forventet, for prognosene for metastatisk prostatakreft har blitt veldig bra de siste årene. Pasientene som har den dårligste prognosen, med utbredt sykdom har nå en median overlevelse på rundt fem år. Det vil si at de må ha en veldig lang oppfølgingstid før vi klarer å fastslå eventuell gevinst på totaloverlevelse, sier onkologen.
Stor tro på parp-hemmere
– Det fine med parp-hemmere nå kan tilbys pasienter i Norge som har BRCA1/2, men foreløpig senere i sykdomsforløpet. Vi forventer at behandling med PARP-hemmere etter hvert også kommer inn i behandlingen tidligere i forløpet det er for tidlig at det går inn i første linje, da vi allerede har gode alternativer som viser sikker gevinst på totaloverlevelse. Men alt i alt er dette veldig lovende data.
Selv om han tviler på at medikamentene blir tatt i bruk i Norge, har Torgrim Tandstad har allikevel stor tro på parp-hemmere som behandling, også i første linje, for metastatisk kastrationsresistent prostatakreft.
– Det fine med parp-hemmere at det tåles godt av pasientene. Så hvis det viser effekt på total overlevelse, er det et fint tilskudd til behandlingen vi allerede har i dag. Det viser seg at å kombinere medikamenter i førstelinjebehandling gir god effekt, og det gjelder alle de kombinasjon som prøves ut nå.
