Andregenerasjons-AA'er øker markant risikoen for fall
Andregenerasjons-antiandrogener (AA'er), som er en hjørnestein i moderne prostatakreftbehandling innebærer en betydelig risiko for kognitive problemer og tretthet - og de øker risikoen for fall med 87 prosent. Dette viser en ny metaanalyse av 12 kliniske studier med deltakelse av over 13.000 pasienter.
Metaanalysen er publisert i JAMA Oncology. Den inkluderer 12 multinasjonale studier som har sammenlignet annengenerasjons-AA'er (abirateron, apalutamid, darolutamid og enzalutamid) med placebo i perioden 2008-2021. Studiene hadde både inkludert pasienter med metastatisk sykdom og pasienter med ikke-metastatisk sykdom. Pasientenes alder på tvers av studiene varierte fra 67 til 74 år, og forsøks-oppfølgingen varierte fra 3,9 til 48 måneder.
Hyppigheten av uønskede kognitive effekter og oppmerksomhetsforstyrrelser varierte fra to prosent til åtte prosent blant pasienter som fikk andregenerasjons-AA'er, mot to-tre prosent blant dem som fikk placebo. Tretthet av en hvilken som helst grad ble rapportert hos mellom 5 og 45 prosent av deltakerne som fikk andregenerasjons-AA'er mot to til 42 prosent av pasientene som fikk placebo. Dette kan ’oversettes’ til en 34 prosents høyere risiko (P < .001).
Bruken av andregenerasjons-AA'er var - uansett graden av alvorlighet - forbundet med en 87 prosents stigning i risikoen for fall, sammenlignet med placebo,. For fall av grad 3 eller høyere, som krevde sykehusinnleggelse eller invasiv behandling, var økning avi risikoen med andregenerasjons-AA'er 72 prosent (P=0,05). Data var konsistente for kognitiv toksisitet og tretthet i undersøkelser som inkluderte tradisjonell hormonbehandling i både behandlings- og kontrollarmen. Økt alder var forbundet med en høyere risiko for tretthet.
Overveielser om fordeler og ulemper
Meta-analysens resultater kan brukes til at prostatakreftpasienter – og de leger som rådgir dem – har en bedre idé om hva de kan forvente, når de overveier å bruke andregenerasjons-AA’er, skriver de ansvarlige forskerne. Forholdet mellom fordeler og risiko ved å bruke en andregenerasjons-AA’er kan være forskjellig for en pasient som ønsker å forbli oppmerksom og klar for å bevare en kompleks jobb - i forhold til en person med primært mål å få se sine små barn avslutte videregående, skriver forskerne.
De påpeker dessuten at undersøkelsen deres fremhever behovet for ytterligere forskning for å identifisere hvem som er mest utsatt for bivirkninger, og hva som er den beste måten å forebygge og behandle dem på. Intervensjoner som for øyeblikket blir undersøkt, omfatter blant annet donepezil, methylphenidat, fettfattig kost, akupunktur, kampsport og høyintensiv trening.
En begrensning ved metaanalysen er blant annet at det ikke var kjent hvor lenge pasientene fikk legemidlene før de støtte på problemer. I tillegg ble resultatene ikke oppgjort fordelt på de forskjellige legemidlene, slik at det er uvisst om problemene er større med noen andegenerasjons-AA'er enn med andre. Forskerne bak studien bemerker dessuten at pasienter i den virkelige verden har en tendens til å være eldre og sykere enn pasienter i kliniske studier, slik at risikoen for fall, tretthet og kognisjons-problemer kan være høyere blant pasienter i klinisk praksis.
