Skip to main content

Keytruda har en varig effekt hos en liten andel af pasienter med kreft i skjoldbruskkjertelen

Keytruda (pembrolizumab) gir varig antitumoraktivitet hos en liten andel av pasienter med avansert kreft i skjoldbruskkjertelen, viser resultatene fra fase II-studien KEYNOTE-158. Studien støtter opp under en tidligere mindre studie, men norske eksperter er ikke overbevist om behandlingens potensiale.

KEYNOTE-158 er en enarms- multicenterstudie, som hadde som formål å undersøke effekt og bivirkninger av behandling med monoterapien pembrolizumab ved ulike krefttyper. Resultatene fra studien, der nylig er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Cancer, viser en beskjeden antitumoraktivitet hos en liten andel av pasienter med avansert kreft i skjoldbruskkjertelen. Aktiviteten ses uavhengig av PD-L1-ekspresjon i pasientens svultsvev.

– Studien tyder på at pembrolizumab kan ha god og langvarig effekt hos et lite mindretall, åtte prosent, av pasienter med avansert differensiert skjoldbruskkjertelkreft og støtter således opp under en tidligere mindre studie som har vist tilsvarende tall. En større andel av pasientene, opp mot 67 prosent, kan synes å ha hatt klinisk nytte av behandlingen definert ved fravær av betydelig videre vekst av sykdommen, men uten en kontrollarm er det vanskelig å konkludere sikkert om dette, sier Elin Hallan Naderi, overlege ved seksjon for hode-/halsonkolog ved Oslo Universitetssykehus/Radiumhospitalet.

Avansert skjoldbruskkjertelkreft kan være relativt saktevoksende sykdom, og det er derfor spesielt viktig å ha en kontrollarm dersom man skal kunne vurdere betydningen av lettgradig tumorrespons eller stabil sykdom.

– Studien viser at PD-L1 ikke synes å være en god biomarkør for å skille mellom pasienter som har høy og lav sannsynlighet for respons på/nytte av pembrolizumab. Responsraten i seg selv er nok for lav til å kunne forvente at regulatoriske myndigheter vil godkjenne pembrolizumab som behandling for avansert differensiert skjoldbruskkjertelkreft, sier Elin Hallan Naderi.

Bør fokusere på markørdrevet seleksjon

Pasientene som deltok i studien hadde papillært eller follikulært skjoldbruskkarsinom, svikt i tidligere behandlingsløp. Pasientene fikk pembrolizumab (200 mg) hver tredje uke i opptil 35 sykluser. Det primære endepunktet var objektiv responsrate (ORR) per RECIST v1.1 ved uavhengig sentral radiologisk gjennomgang. Median observasjonstid var 49,4 måneder. ORR var 6,8 prosent og median responsvarighet var 18,4 måneder. Median progresjonsfri og total overlevelse var henholdsvis 4,2 og 34,5 måneder. Behandlingsrelaterte bivirkninger forekom hos 69,9 prosent av pasientene (grad 3-5, 14,6 prosent).

Fremtidige studier, som evaluerer immunkontrollpunkt-hemmere hos pasienter med differensiert skjoldbruskkjertelkreft, bør fokusere på biomarkørdrevet pasientseleksjon eller kombinasjon av immunkontrollpunkthemmere - eventuelt med andre midler, for å oppnå høyere responsrater enn observert i denne studien, sier Tormod Kyrre Guren, overlege ved Avdeling for kreftbehandling ved Oslo universitetssykehus.

– Dette innebærer at man kan vurdere å forsøke kombinasjonsbehandlinger med høyre sannsynlighet for respons eller selektere ut pasienter basert på tumoregenskaper som kan antas å være avgjørende for å oppnå respons ved immunterapi.

Tormod Kyrre Guren er medforfatter av studien.

Finne bedre biomarkører

I artikkelen om studien snakkes det om to tilnærminger som kan være av nytte for videre studier rundt immunterapi og skjoldbruskkjertelkreft. Det ene er nøyaktig å finne bedre biomakører for å selektere pasienter med høyere sannsynlighet for behandlingsrespons. Her er mikrosatelittinstabilitet (MSI), DNA-reparasjonsdefekter (dMMR) eller høy tumormutasjonsbyrde (TMB-H) nok de fremste kandidatene. Det er allerede publisert subgruppeanalyser fra Keynote-158 som omfatter både skjoldbruskkjertelkreft og andre kreftformer som tyder på at MSI/dMMR eller TMB-H kan karakterisere pasienter med høyere sannsynlighet for god tumorrespons, ca. 30 prosent responsrate.  

– I begge disse subgruppeanalysene var det et lite antall skjoldbruskkjertelkreftpasienter inkludert, men ikke tilstrekkelig mange til å konkludere at dette er gode biomarkører for skjoldbruskkjertelkreft som egen undergruppe. I USA er pembolizumab godkjent tumoragnostisk dersom det kan påvises MSI/dMMR eller TMB-H, men dette er per i dag ikke tilfelle i Europa, sier Elin Hallan Naderi.

Kombinere immunterapi

Det finnes både et teoretisk rasjonale og indikasjoner fra publiserte kliniske studier og kasuistikker for at det å kombinere immunterapi med andre legemidler kan gi en synergistisk effekt. Blant annet er det lovende resultater for kombinasjonen pembrolizumab plus lenvatinib (pembro/lenva) for flere tumorgrupper. Lenvatinib er allerede godt etablert som behandling for avansert differensiert skjoldbruskkjertelkreft og godkjent på denne indikasjonen i Norge. Det avventes endelige resultater av en fase II-studie med pembo/lenva ved avansert differensiert skjoldbruskkjertelkreft (NCT02973997), men lovende resultater av denne ble publisert som abstract ved ASCO 2020.

 – Dessverre er nok ikke resultatene i denne studien gode nok til at vi vil få avansert differensiert skjoldbruskkjertelkreft som ny godkjent indikasjon for pembrolizumab monoterapi, og slik sett vil den ikke være praksisendrende, sier Elin Hallan Naderi.

For pasienter med avansert differensiert skjoldbruskkjertelkreft som ikke kan bruke de godkjente legemidlene lenvatinib eller sorafenib grunnet behandlingssvikt eller dårlig toleranse, har vi derfor i dag ikke anledning til å gi behandling med immunterapi utenfor studier.

I Norge kan immunterapi ved avansert differensiert skjoldbruskkjertelkreft eventuelt gis utvalgte pasienter gjennom studien IMPRESS-Norway. Her kan pasienter søkes inn for omfattende genpanelanalyse av tumorvev. Dersom det påvises MSI/dMMR eller TMB-H, vil pasientene vurderes for inklusjon i studien for behandling med atezolizumab (PD-L1-antistoff).

I Norge var Haukeland universitetssjukehus og Oslo universitetssykehus studiesentra for Keynote-158.

Redaksjon

Bo Karl Christensen
Nordisk redaksjonssjef
E-mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Journalister

Aud Dalsegg
Bjørg Aftret
Marit Aaby Vebenstad
Agnethe Weisser

Kommersiell

Malene Laursen
Annonsekonsulent
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.