Ny forskning: Tarmbakterietest kan gjøre tarmscreening enklere

Trine Rounge

Flere studier tyder på at det finnes bakterier i tarmen som kan bidra til utvikling av tarmkreft. Og nå vil Kreftregisteret utvikle en test, som kan brukes til å påvise både forstadier og kreft.

- Vi vet at det er en sammenheng mellom den enkeltes tarmflora og tarmkreft. Derfor ønsker vi å finne en biomarkør basert på bakterieinnhold i avføringsprøver og slik utvikle en test som kan brukes i framtiden. Vi vil også undersøke sammenheng mellom forstadier av tarmkreft, livsstilsfaktorer og tarmbakterier, sier forsker Trine Rounge. Hun er leder for seksjon for integrert kreftgenomikk ved Kreftregisteret og leder av forskningsprosjektet CRCbiome. Det omfatter ca 1600 deltakere som alle fikk påvist blod i avføringen i pilotprosjektet.

Kreftregisteret har siden 2012 vært i gang med et pilotprosjekt for tarmscreening  i Østfold og utvalgte kommuner i Vestre Viken. Dette er tidligere omtalt i onkologisk tidsskrift, og prosjektet har hatt svært god oppslutning. På forsommeren i år skal etter planen den nasjonale tarmscreeningen i gang. Da blir alle over 55 år invitert til å være med. Deltakerne må sende inn avføringsprøver som blir sjekket for blod, og de som får påvist dette blir innkalt til koloskopi for videre undersøkelse. 

- Dagens avføringsprøver gir mange falske positive svar, og de fanger heller ikke alltid opp blod fra polypper – forstadier til kreft. Koloskopi er dessuten både ressurskrevende og dyrt og kan være plagsomt for den som skal undersøkes. Samtidig må mange som ikke har kreft eller forstadier til kreft gjennomgå koloskopi. Det ville derfor være et stort framskritt å finne fram til nøyaktigere, sikrere og billigere tester innenfor tarmscreening, sier Rounge.

Det kan være testing for spesifikke tarmbakterier basert på forskning på området. Trine Rounge viser til bl.a  oversiktsartikkelen The Intestinal Microbiota in Colorectal Cancer i tidsskriftet Cancer Cell og en metastudie publisert i Nature Medicine.

Spesifikke bakterier påvist

Vet man noe om hvilke typer bakterier som mistenkes å kunne gi grobunn for tarmkreft?

- Ja, både bakterier som Fusobacterium nucleatum, Escherichia coli, og Bacteroides fragilis med flere er typer som er bekreftet. Men også ubalanse i sammensetningen av tarmfloraen (dysbiose) er en risikofaktor for å utvikle tarmkreft. Dysbiose og oppblomstring av slike/enkelte bakterier kan oppstå i forbindelse med bl. a. antibiotikabruk. Spørsmålet er om også spesielle typer matvarer eller kosthold kan fremme den samme endringen i mikrobiota. Vi trenger å vite mer om hva slags bakterier som har evnen til å sette i gang onkogene prosesser. Og hvordan det skjer. Ved å se på ulike stadier av kreftutviklingen kan man skille bakterier som driver kreftutviklingen fra dem som etablerer seg først etter at det er dannet polypper eller tumor. I tillegg sender deltakerne i studien inn avføringsprøve også etter at de har fått fjernet eventuelle polypper for å undersøke om normal tarmflora re-etableres.

Epigenetiske endringer

På hvilken måte tror man bakterier kan gi kreftutvikling?

- Det er vist flere ulike måter der bakterier bidrar til kreftutvikling. Det er vist at noen bakterier kan føre til epigenetiske endringer i cellene og slike endringer kan føre til kreftutvikling. Miljøfaktorer som kosthold, stress, søvn og fysisk aktivitet kan også påvirke regulering av gener, ved å skru dem av og på. Dette kalles epigenetikk.

Det er lagret vevsprøver fra alle deltakerne i studien som fikk påvist polypper og tumorer i koloskopiundersøkelse etter en positiv screeningtest. Disse kan vi bruke til å undersøke epigenetiske endringer nærmere. Dette er en stor og kostbar laboratoriejobb, men som muliggjøres ved at vi før jul fikk midler fra Helse Sør-Øst til å utvide prosjektet, gå dypere, sier Rounge. 

Også Kreftforeningen har bidratt med betydelig midler til CRCbiome-prosjektet.

Hva betyr kostholdet?

Kosthold og livsstilsvaner som røyking, fysisk aktivitet, alkoholkonsum og overvekt påvirker risikoen for tarmkreft, delvis gjennom å endre tarmens bakterieflora. Dette samspillet er likevel lite kjent. Forsker Paula Berstad ved Tarmscreeningseksjonen i Kreftregisteret leder den delen av CRCbiome som skal kartlegge disse faktorenes betydning.

Hva slags kosthold/matvarer mistenkes å gi uheldige bakterielle endringer i mikrobiota som kan føre til kreft?

- Det finnes data på at et lavt inntak av fiberholdige matvarer, meieriprodukter og kalsium, og et høyt inntak av bearbeidede kjøttvarer er satt i sammenheng med økt risiko for tarmkreft. Vi undersøker nå om vi kan finne liknende sammenhenger i vår studie, og hvordan kjøttinntak kan påvirke tarmfloraen. Vi vil også undersøke andre faktorer som påvirker tarmsystemet slik som syrenøytraliserende midler og antibiotika. Foreløpig har vi endel kostholdsdata som snart er klare for publisering, sier Paula Berstad.

Den hittil eneste norske studien som tyder på en sammenheng mellom bearbeidet mat (pølser) og tarmkreft ble publisert av Christine L Parr m fl i International Journal of Cancer i 2013.

Flere studier må til

Kreftregisteret tør ikke love når en mikrobiell test for påvisning av forstadier eller tarmkreft er klar. 

- Utvikling av nye screeningmetoder tar tid, dessverre. Man må først identifisere biomarkørene og derretter undersøke nøyaktigheten til testen gjerne med randomiserte studier og i flere populasjoner før den kan taes i bruk. Men med finansieringen vi har mottatt og sammen med gode samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt har vi gode muligheter til å lykkes med dette om ikke altfor lenge, sier forskningsleder Trine Rounge.  

En studie om mikrobiota-biomarkører som screeningsmetode er publisert i Genome Medicine.

Om CRCbiome-studien

Det overordnede målet er å utvikle en ny test for tarmkreft.  Studien har også flere delmål:

  • Identifisere assosiasjoner mellom tarmbakterier og forstadier av kreft i en norsk screeningbefolkning.
  • Finne sammenheng mellom livsstilsfaktorer, tarmbakterier og forstadier av tarmkreft.
  • Undersøke hvordan mikrobielle biomarkører endres ved fjerning av polypper som har stor risiko for å utvikle seg til kreft.

Studien består av ca 1600 deltakere som har blitt invitert til koloskopi etter å ha levert en positiv avføringsprøve.

Tykktarmskreft er den kreftformen flest dør av i Norge (1524 personer i 2020) - etter lungekreft (2168 personer). Man vet at screening mot tarmkreft reduserer både forekomst av og dødelighet.