Norsk forskning: Kunstig intelligens kan hjelpe leger med å finne tidlig tarmkreft

Ishita Barua

Norske forskere er med på studie som klassifiserer polypper med kunstig intelligens, og dermed skiller mellom farlige og ufarlige forstadier til tarmkreft.

Det viser en banebrytende studie som nylig publisert i det nye prestisjetidsskriftet «New England Journal of Medicine Evidence».

– Denne studien er den første internasjonale multisenter-studien som har testet kunstig intelligens for klassifisering av polypper i sanntid, sier Ishita Barua, førsteforfatter og lege ved Klinisk effektforskning ved Oslo universitetssykehus. Hun presenterte studien på en stor europeisk legekongress (ESGE Days) i Praha 28. april.

Studien rekrutterte 1289 pasienter Norge, Japan og England og har vært ledet av forskere ved Oslo Universitetssykehus i samarbeid med Bærum sykehus, Showa University i Yokohama og King’s College i London. Produktet ble utviklet av noen av forskerne bak studien sammen med et Japansk teknologiselskap (EndoBRAIN, Cybernet Systems, Corp. Tokyo). 

– Studien viste at evnen til å oppdage farlige polypper var 90,4 prosent med bruk av kunstig intelligens-verktøyet (sensitiviteten). Uten verktøyet var legene også flinke og gjettet riktig i 88,4 prosent av polyppene. Forskjellen i sensitivitet for å oppdage farlige polypper med og uten kunstig intelligens var altså 2 prosent, et funn som ikke var statistisk signifikant, forklarer

Studien fant videre at kunstig intelligens-verktøyet hjalp legene til å bli mer sikre på sin diagnose. Med kunstig intelligens vurderte legene 92 prosent av polyppdiagnosene (farlig eller ufarlig) som sikre, mens de uten kunstig intelligens var usikre på 25 prosent av diagnosene. 

Klinisk beslutningsverktøy

Kunstig intelligens i form av et klinisk beslutningsverktøy kalt EndoBRAIN® (Cybernet Systems, Corp. Tokyo), kan bidra til at leger tar mer presise valg ved fjerning av polypper under koloskopi. Verktøyet er basert på maskinlæring og databasen bestod av mer enn 35 000 koloskopibilder.

 – Det hele fungerer ved at koloskopet kobles til en datamaskin som prosesserer bildene kameraet i enden av koloskopet tar av polyppoverflaten og analyserer bildet. Deretter vil kunstig intelligens-systemet komme med en anbefaling om hva slags type polyppbildet viser og med hvilken sannsynlighet. Legen vil kunne foreta et klinisk valg basert på anbefalingene fra det kliniske beslutningsverktøyet, sier forskeren.
Gevinsten er sikrere diagnosesetting og færre komplikasjoner for pasienten. Neoplastiske polypper er forstadier til kreft i tykktarmen. De fleste av disse polyppene utvikler seg i nedre del av tykktarmen (rektum og sigmoideum) og kan være vanskelig å skille fra ikke-neoplastiske polypper som ikke har malignitetspotensiale.

– Fordi disse to polypptypene ligner på hverandre, fjernes alle når de oppdages ved koloskopi. Men fjerning av ikke-neoplastiske polypper er både unødvendig, kostbart og utsetter pasienter for risiko. Studiens resultat kan bidra til å redusere unødvendig fjerning av ufarlige polypper og forbedre opplevelsen av koloskopi for pasienten, slik at disse blir mindre belastende, opplyser

Kostnadseffektivt

Implementering av slike AI verktøy på norske sykehus kan gi økt kostnadseffektivitet og ressursbruk ved at man bedre skiller bedre mellom polypper som må fjernes og de som ikke må fjernes. Fjerning av ufarlige polypper uten potensiale for kreft er både unødvendig, kostbart og utsetter pasienter for unødvendig risiko.

– Alternativet er at man fortsetter med dagens praksis der legene ikke har noen gode verktøy som hjelper dem med å ta bedre kliniske beslutninger i sanntid, og fortsetter med fjerning av alle polypper uavhengig av deres ulike potensiale for kreftutvikling. Alternativet er rett og slett at man går glipp av forbedringer i koloskopiundersøkelsen som kan gi bedre kostnadseffektivitet, bedre ressursbruk og lavere komplikasjonsrisiko. 

Symptomer på tarmkreft kan være blod i avføringen, luft i tarmen og en følelse av at tarmen ikke tømmes ordentlig ved avføring.

– Vi vet dessverre ikke hvorfor tarmkreft er så økende. Selv om sykdommen er sterkt knyttet til livsstilsfaktorer som fedme, røyking og alkohol, kan ikke det alene forklare hvorfor tarmkreft er så økende eller hvorfor vi nordmenn ligger på verdenstoppen på denne dystre statistikken og foran også våre nordiske naboer som har relativt lik livsstil, sier Barura.

Nasjonalt screeningprogram

Uansett hva som er årsaken, er det viktig å komme tidlig til behandling. Norge er et av landene i verden med høyest forekomst av tarmkreft og hvert år får 4500 nordmenn diagnosen.Helsevesenet blir stadig flinkere til å behandle tarmkreft. Men fordi den ofte oppdages sent, vil 40 prosent dø som følge av sykdommen innen 5 år. Derfor starter Kreftregisteret i disse dager med et nasjonalt tarmkreftscreeningprogram. De første invitasjonene sendes ut i mai. I løpet av det neste året, innføres tilbudet gradvis over hele landet. De første som inviteres til å delta er de som er født i 1967. Tilbudet sendes deretter ut til alle det året de fyller 55 år. Metoden som brukes i Norge når screeningprogrammet starter er en test for blod i avføringen som tas hjemme og sendes inn til analyse. Dersom det påvises blod, vil man få tilbud om videre undersøkelse med koloskopi.