Norge er best i Norden på kreftoverlevelse

Det siste halve århundret er overlevelsen blant kreftpasienter med solide svulster økt betydelig i de nordiske landene. En ny studie viser at Norge er best i klassen.

Noe av årsaken til de gunstige resultatene kan ligge i at landet har hatt ressurser til å utvikle høyt spesialiserte onkologiske tjenester, antyder professor Lars Vatten ved NTNU. Han er en veteran innenfor epidemiologisk kreftforskning i Norge. Bjørn Møller, som er leder for Registeravdelingen i Kreftregisteret,  trekker frem de såkalte MDT-møtene – eller multidisiplinære teammøter.

- Disse er blitt innført for de de fleste kreftsykdommer i de senere år og har bidratt til bedre utredning av pasientene med tanke på eventuell operasjon. Samtidig kan sentraliseringen av kreftbehandlingen ha ført til bedre kreftkirurgi, sier Bjørn Møller. Han understreker at han ikke er kliniker, men har sin bakgrunn fra statistikk og matematikk.

 Det er Janne, Akseli og Kari Hemminki som sammen med Asta Försti har utført studien som nylig ble publisert i European Journal of Cancer. De har analysert ett- og fem års overlevelse når det gjelder alle solide kreftformer i Danmark, Finland, Norge og Sverige. Til det har de gjort bruk av NORDCAN, et samarbeid mellom kreftregistrene i Danmark, Sverige, Norge, Finland, Island, Færøyene og Grønland. I global sammenheng dette en unik database.

Både Vatten og Møller antyder at forskerne bak studien har gjort bruk av fullt tilgjengelige data og registre.

Ulike overlevelsesmønstre

Det de har gjort, er imidlertid å gruppere krefttypene etter overlevelsesmønstre og diskutere ulikhetene mellom landene når det gjelder overlevelse.

Når en ser på alle kreftformer, er fem års overlevelse for menn best i Norge for 13 kreftformer. Danmark er best på fem, Sverige på fem og Finland på én kreftsykdom. Blant kvinnene er også Norge på topp med best overlevelse for 13 kreftformer. Danmark er best på åtte kreftformer, Sverige på fem og Finland på tre.

Norge scorer spesielt godt på de alvorlig, fatale kreftsykdommene – med best fem års overlevelse for kreft i lunge, bukspyttkjertel, galleblære og spiserør, i noen tilfeller med stor margin til de andre nordiske landene.

Selv om det er gjort lite forskning på forskjellene mellom behandlingspraksisen av alvorlig kreft i de nordiske landene, kan studier av endringer i behandling og overlevelse over tid i Norge kaste lys over utviklingen. Dette er studier som er gjort av kliniske forskere i samarbeid med det norske kreftregisteret.

Bedre utredning og behandling

- Når det gjelder lungekreft, var holdningen temmelig nihilistisk frem til slutten av nittitallet – dette var en sykdom man mente det ikke nyttet å gjøre noe med. Vi har sett på hvor stor andel av dem som ble diagnostisert med lungekreft som fikk kurativ behandling. I 2001 utgjorde dette 22 %, mens årsrapporten for Lungekreftregisteret viser at denne andelen er økt til 39 % i 2021, forteller Møller.

- Mye har skjedd på behandlingssiden – for eksempel har vi fått stereotaktisk strålebehandling som angriper små svulster som er vanskelige å operere. Utredningen blitt bedre, med PET-CT. Og immunterapien har kommet inn i lungekreftbehandlingen de siste årene i tillegg til EGFR-målrettet medikamentell behandling.

Også for pankreaskreft er overlevelsen bedret.

- En viktig årsak til fremgangen her er at flere blir operert. De multidisiplinære teammøtene har nettopp fokus på å selektere riktige pasienter til operasjon. Men fordi sykdommen ofte blir oppdaget i et sent stadium, blir bare 16 % operert. Men av dem som blir operert, er 25 % i live etter fem år, sier Bjørn Møller og viser til tall fra årsrapporten for Pankreaskreftregisteret.

Tidlig oppdagelse

Brystkreft er en av tre kreftformer der overlevelsen nå er god i alle de nordiske landene, både etter ett og fem år. De to andre er melanom og prostatakreft.

- Studien fanger opp den systematiske utviklingen innenfor deteksjon og behandling av kreft, sier Vatten. Han peker blant annet på den intense forskningen på brystkreft som har foregått fra 80-tallet.

- Vi fikk moderne brystkreftbehandling og adjuvant behandling med for eksempel Tamoxifen som har en hormonhemmende effekt. Brystbevarende kirurgi ble testet ut på 80-tallet, og på slutten av 90-tallet førte mammografiprogrammet til tidligere oppdagelse av brystkreft. Men faktisk startet nedgangen i dødeligheten av brystkreft før programmet ble satt i gang, sier Vatten.

Mye av kunnskapen fra brystkreftforskningen har vist seg å ha overføringsverdi til prostata.

- Men screeningen for prostata har ikke vært like vellykket som for brystkreft?

- Nei, men all oppmerksomheten rundt sykdommen har nok ført til større bevissthet blant menn. Tradisjonelt skulle det en del til for at mannfolk gikk til lege. Nå har vi blant annet fått radikal prostatektomi – ved hjelp av en robot skaves prostatavevet ut som innmaten ut av et eple. Denne teknikken har gjort det mulig å fjerne mange svulster som ellers ville tatt liv. Men metoden kan ikke benyttes når kreftvevet har spredd seg utenfor kjertelen.  Når det gjelder melanom, har nokså sikkert den økende kunnskapen spilt en rolle. Folk er blitt mer forsiktige med å sole seg.

- Tidlig oppdagelse gjør i seg selv behandlingen mer effektiv. Det er lettere å behandle en svulst når den er lokalisert til brystet og ennå ikke har fått sjansen til å sende ondartede celler ut i lymfebanene. Samtidig er behandlingsmåter som immunterapi kommet inn i behandlingen av flere kreftformer.

Han har selv gjort mye epidemiologisk forskning på brystkreft.

- For en del år siden, mellom 60- og 90-tallet, lå Norge nesten dårligst an i dødelighet i Norden. Sverige lå tidlig godt an, men slik tallene tolkes her, har vi tatt dem igjen. Inntil 1994-95 var det ingen fremgang i Norge . Men deretter har det vært en jevn nedgang i dødeligheten av brystkreft som har fortsatt frem til i dag.

Danske kvantesprang

Danmark derimot, lå ifølge Vatten sjokkerende langt bak Norge når det gjaldt kreftoverlevelse generelt for 15-20 år siden. Men – som både Vatten og Møller uttrykker det: Danskene har skjerpet seg.  I dag ligger overlevelsen bare litt under den Norge kan vise til.

- Danmark har gjort flere store og viktige grep, påpeker Ole Alexander Opdalshei. Han er assisterende generalsekretær i Kreftforeningen og leder for foreningens forskningsavdeling.

- Da Norge innførte pakkeforløp i kreftbehandlingen, var det etter dansk modell, med tydelige krav til hvor lang tid det skulle gå fra diagnostisering til behandlingsstart.  Daværende helseminister Bent Høie dro til Danmark for å lære. Jevnt over har de største fremskrittene vært der. Men når det gjelder forebyggende indikatorer som røykestopp, har nok Danmark fortsatt utfordringer.

Opdalshei ser den aktuelle studien som en viktig påminnelse om at det i Norge er økt overlevelse for alle kreftformer.

- Vi har jevnt over veldig god kreftbehandling sammenlignet med mange andre land, selv om det noen ganger glipper. Samtidig viser studien noe vi er opptatt av i Kreftforeningen – at det er veldig ulik overlevelse blant pasienter med ulike kreftformer. 

Fremskritt gjennom forskning

Gir studien en pekepinn om hvor innsatsen nå bør settes inn?

- To ting er viktig. Tidlig oppdagelse er avgjørende, og vi kan jobbe for å gjøre folk kjent med symptomene på kreft. Betydningen av en god og tidlig diagnose er stor, og det må legges til rette for en rask behandling. 

En utfordring er at med stadig flere eldre vil også flere få kreft. Dermed blir det viktig at vi greier å opprettholde en god behandling med offentlig finansiering. Vi ønsker også forbedringer.

Krefttyper som pankreaskreft, spiserørskreft, lever- og lungekreft er fremdeles svært dødelige. Vi vet blant annet at en del av de kreftsykdommene med dårlig prognose også er forskningssvake områder. I Kreftforeningene har vi tatt initiativ til å danne nasjonale forskergrupper for å løfte de diagnosene som i dag har dårligst prognose.

De fremskrittene i overlevelse vi ser, har sammenheng med forskningen. Langvarig satsing på kreftforskning gir resultater, sier Ole Alexander Opdalshei i Kreftforeningen.