- Vi frykter at folk med symptomer ikke går til legen. Det gjelder særlig eldre som er redde for å dra dit på grunn av pandemien. Dermed fanges ikke nye tilfeller opp av fastlegen. Da kommer pasientene heller ikke inn i pakkeforløpet, sier Ingrid Stenstadvold Ross.

Færre diagnostisert med kreft under korona

Under korona-pandemien har det vært et betydelig fall i kreftdiagnoser, ifølge tall fra Helsedirektoratet. Det bekymrer generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross.

- Vi har rett og slett manglet kreftpasienter. Foreløpige tall viser at 1090 færre ble diagnostisert med kreft i perioden mars til august i fjor sammenliknet med samme periode i 2019. Det er i såfall en nedgang på sju prosent,’’ forteller Stenstadvoll Ross.

Hvert år får rundt 35000 nordmenn kreft. Statistisk sett skal det blir flere i og med at levealderen øker.

Det kan være mange forklaringer på at nedgangen i krefttilfeller har gått så drastisk ned i 2020.

Redd for å gå til legen

- Vi frykter at folk med symptomer ikke går til legen. Det gjelder særlig eldre som er redde for å dra dit på grunn av pandemien. Dermed fanges ikke nye tilfeller opp av fastlegen. Da kommer pasientene heller ikke inn i pakkeforløpet, sier Stenstadvold Ross. Hun synes det er ille at alt for mange går med tilstander og symptomer som kan være forenlig med kreft uten at de oppsøker lege og gjør noe med det.

I begynnelsen av koronautbruddet, i mars/april stoppet screeningprogrammet opp. Det ble også tatt færre celleprøver av livmorhalsen.

- Alt dette gjorde at vi fryktet at flere skulle dø, sier generalsekretæren.

Men heldigvis har kreftbehandling likevel vært prioritert under pandemien.

- Her i Norge har vi gjort mye riktig. Vi har ingen indikasjoner på at koronanedstengningen har gått ut over kreftbehandlingen på sykehus. De som kom seg til lege og fikk henvisning har fått god behandling. Flere har også fått behandling innen tidsfristene, forteller Stenstadvold Ross.

Det skyldes trolig at vi gjennom året har hatt mindre pågang, med færre pasienter. Slik har flaskehalsene i helsevesenet blitt mindre.

- Det er interessant at færre krefttilfeller fører til at flere får god behandling,  resonnerer Stenstadvold Ross.

Mistet støttefunksjoner

Selv om norske kreftpasienter er blitt prioritert på sykehus har koronanedstengningen likevel gjort en stor forskjell: Pasientgruppen har nemlig mistet andre viktige tjenester som fysioterapi, ergoterapi, opplæringstilbud og samtalegrupper. Dessuten har pårørende også tapt egnet hjelp og tilbud. I tillegg har sykehusene hatt et etterslep på grunn av screeningene som ble utsatt.

Da koronaviruset kom til landet måtte Kreftforeningen tenke nytt for å hjelpe kreftpasienter og pårørende. Flere av de tradisjonelle møteplassene måtte stenge.

- Vår aller viktigste oppgave var å sørge for å fylle gapet mellom behov og tilbud så raskt som mulig. Derfor gjorde vi ikke bare våre eksisterende tilbud digitale. Vi startet også flere nye, som kjøretjeneste, heltemøter og webinarer, forteller hun.

En annen ting som bekymret i første fase av pandemien var alle de kliniske studiene som ble stoppet.

- Når slike undersøkelser uteblir kan det føre til at pasienter ikke får tilgang på nye medisiner. Men heldigvis kom dette forholdsvis raskt i gang igjen, opplyser generalsekretæren.

Stort informasjonsbehov

Kreftforeningen har høstet mange erfaringer under pandemien. Den mest dyrekjøpte var at de undervurderte det enorme informasjonsbehovet kreftpasienter og deres pårørende hadde.

- Vi fikk mange spørsmål om korona og kreft. Nå er det også stor pågang om koronavaksinen. Informasjonsbehovet har vært og er stort, og vi har fra start bidratt til å avlaste myndighetene. Jeg tenker at lærdommen er at frivillige organisasjoner også bør ha en rolle sammen med nasjonale myndigheter under pandemier.

I Danmark viser nye undersøkelser at antallet henvisninger til pakkeforløp i perioden mars til mai var på i alt 7126, det tilsvarer en nedgang på 19.6 prosent når man sammenligner med perioden umiddelbart før koronanedstengningen.

Den samme tendensen er også, foruten i Norge, observert i Storbritannia, Nord-Irland, USA, Holland, Sverige og Nederland.

Forskere i England mener at forsinkelsene i kreftdiagnoser under Covid 19-pandemien fører til en dårligere prognose for kreftoverlevere innen fem år på mellom fem og 17 prosent når vi snakker om brystkreft, lungekreft, tarmkreft og kreft i spiserøret.